Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Pattedyr med grønn pels
Det finnes faktisk eksempler pattedyr med grønn pels, selv om de hører til de mer kuriøse typene.
Fargene skyldes påvirkninger fra dyrenes miljø, snarere enn genetisk arvemateriale:
Dovendyr kan få grønne nyanser i pelsen fordi hårveksten er hjemsted for en særlig type alger.
Ifølge det amerikanske nettstedet wcco.com ble det i 2005 født en golden retriever-valp med grønn pels i California. Dyrleger hevder ifølge artikkelen at det er mulig, hvis hundens morkake smitter av.
Flere internettkilder hevder at det siden midten av nittitallet har dukket opp tilfeller av katter med grønn pels. Og den første var faktisk dansk. Se under.
Miss Greeny − den første grønne katten
Katten med det talende navnet Miss Greeny ble funnet på et høyloft i Nordjylland i august 1995 av Pia Bischoff.
Fargen lot seg ikke vaske ut, men bleknet til grå da Miss Greeny vokste fra sin katteungepels.
Ingen av kattungene den siden fødte har vært grønne, men flere har hatt feil på halen.
Prøver av Miss Greenys pels ble sendt til undersøkelse på Rikshospitalet, som ikke kunne finne spor av noen kjemiske stoffer i pelsen.
Undersøkelser viste at hårene var grønne helt ned i hårsekken, så uansett hva årsaken har vært, er den kommet innenfra, ikke utenfra.
Det to teorier om hvordan Miss Greeny fikk sin grønne farge:
Noen mener det kom fra et usedvanlig høyt kobberinnhold i drikkevannet, og at fargen bleknet da Miss Greeny ikke lengre var utsatt for kobberholdig vann.
Andre mener at Miss Greeny hadde arvet en stoffskiftefeil fra sin haleløse mor, som forstyrret kobberutskillingen. En slik stoffskiftefeil ville normalt begrense kattens levetid, men Miss Greeny ble imponerende 14 år gammelt.
Pels finnes stort sett i alle andre fargenyanser. Fargen grønn har jo noen åpenlyse kamuflasjeegenskaper og forekommer også blant både krypdyr, fugler, fisker og insekter.
Men hvorfor ikke hos pattedyrene?
Dyr er fargeblinde
videnskab.dk har undersøkt saken etter spørsmål fra en leser, og forskerne de har snakket med antyder at grønt ikke nødvendigvis er den beste kamuflasjefargen for et pattedyr.
For det første er det bare de færreste dyreartene som i det hele tatt er i stand til å se farger. Det påpeker ansvarlig for pattedyr ved Zoologisk Museum i København, Hans Baagø.
− En kronhjort ville for eksempel ikke ha nevneverdig fordel av grønn pels, for dens naturlige fiende, ulven, er fargeblind, forklarer han.
Brun bedre enn grønn
Baagø får støtte av en uttalelse fra den amerikanske internett-tjenesten «Ask A Scientist» ved Argonne National Laboratory, det amerikanske energidepartementets største og eldste laboratorium.
På laboratoriets hjemmeside newton.dep.anl.gov skriver «Ask A Scientist» i sitt svar at de aller fleste krypende dyr har større fordel av å gå i ett med skogbunnen enn med plantene.
Og en skogbunn strødd med visne blad og råtne trestubber er mer brun enn grønn.
Årstidens farger
Dessuten er skogens grønne farger også avhengige av årstidene. Med andre ord er brune og mørke nyanser mer helårsfarger enn de grønne, som bare vil gi fordelaktig kamuflasje om sommeren, skriver «Ask A Scientist».
I et snøhvitt vinterlandskap, eller en rødoransje høstskog, vil klar, grønn pels være mer synlig enn dempede og mørke farger.
Årstidenes veksling er imidlertid primært et problem i de nordligste og sørligste områdene, hvor det størst forskjell på årstidene, peker på Baagø.
I tropiske og subtropiske områder er regnskogen grønn året rundt.
Skygger beste kamuflasje
Dette med de brune fargene er imidlertid ikke helt irrelevant, hvis man spør Thomas Berg, biolog ved zoologisk museum i Svendborg.
− De dyrene som lever i grønne områder, bruker de mørke fargene som sitt forsvar. Det er ikke fargen som gir beskyttelsen, men effekten av lys- og skyggespillet. Det er med på å gi dem den kamuflasjen som man ellers kunne tenke seg at grønne farger kunne gi, forklarer Berg.
Annonse
Når et dyr med brun eller mørk pels oppholder seg foran en grønn bakgrunn, vil det være vanskeligere å få på øye fordi det kan forveksles med en skyggevirkning. Det samme ville ikke være tilfellet med et grønt dyr på en brun bakgrunn.
Striper og prikker viktigere
Berg framhever også store kattedyr som tigre og leoparder, som på tross av sin nærmest signalgule pelsfarge klarer å gå i ett med sine omgivelser.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
− Tigeren er med sine loddrette striper nesten usynlig i høyt gress, fordi striper og flekker gir skyggevirkning. Det bryter og visker ut omrisset, forteller Berg og fortsetter:
− Det samme gjelder sebraen, som med sine markante hvite og svarte striper ikke har mye farge til felles med sine omgivelser. Men når de står i flokk, visker stripene ut bildet av det enkelte individet, slik at de blir umulige å skjelne fra hverandre.
Grønn pels − rød t-skjorte
Så man kan altså si at grunnen til at pattedyr ikke er grønne, er at grønn kanskje ikke er en så effektiv kamuflasjefarge for pattedyr som man ellers skulle tro.
Det er åpenbart viktigere å være mørkere enn omgivelsene, samt å bære fargekombinasjoner som bryter omrisset og gir skyggevirkninger.
