Annonse

Iguanene tok landeveien

Hvordan kom iguanene til stillehavsøyene Fiji og Tonga når de nærmeste slektningene er mer enn 8000 kilometer unna på den andre siden av Stillehavet? De gikk, hevdes det i ny studie.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De nærmeste slektningene til iguanene på Fiji og Tonga befinner seg nesten på den andre siden av kloden. Hvordan kom de dit? Denne arten er fra Fiji. (Foto: Wikimedia Commons)

Iguanene på øygruppene Fiji og Tonga i Stillehavet er ganske alene i verden. Deres nærmeste slektninger finnes på det amerikanske kontinentet og på Madagaskar.

Ingen andre øyer i denne delen av Stillehavet har iguaner. Flere teorier har vært lansert for å forklare hvordan det kan ha seg at iguanene av slekten Brachylophus finnes på Fiji og Tonga.

En av dem er at iguanene har blitt brakt med havstrømmene over Stillehavet. I en ny studie publisert i tidsskriftet The American Naturalist argumenteres det imidlertid med at iguanene mest sannsynlig kom til fots i en periode da øyene var landfast.

Artikkelen er skrevet av forskerne Brice P. Noonan ved University of Mississippi og Jack W. Sites ved Brigham Young University i Utah.

Kon-Tiki

I artikkelen peker de på Thor Heyerdahls ekspedisjon med Kon-Tiki i 1947, der han viste at en flåte kan krysse Stillehavet. Forfatterne skriver at Heyerdahl ufrivillig ble opphav til en oppsiktsvekkende teori hos noen biologer om at iguanene kunne ha blitt ført over havet på en tilsvarende måte.

Noonan og Sites peker på tida Kon-Tiki brukte fra Peru til Raroia, og at det fortsatt ville vært et godt stykke igjen til Fiji. En tidligere beregning antyder at det ville ta 4-6 måneder å nå Fiji eller Tonga. Episoder med flytende objekter over Stillehavet peker i retning av at dette estimatet beregner for knapp tid, mener Noonan og Sites.

Det er vanskelig å forklare hvordan iguaner kunne overleve så lenge til havs.

Det er mindre omstridt at iguaner kan ha vært blindpassasjerer på flytende trær revet opp av orkaner og dermed ha blitt fraktet over kortere distanser til øyer i Karibia. Det kan også ha vært slik iguanene kom seg til Galapagos-øyene, 1000 km vest for Ecuador.

I Afrika kan noen av dyreartene på Madagaskar ha kommet over fra fastlandet på samme måte.

Å krysse hele Stillehavet blir imidlertid noe annet.

Gondwanaland

De amerikanske forskerne peker på ny kunnskap som tyder på at Fiji- og Tonga-øyene kan ha vært en del av superkontinentet Gondwanaland, og at iguanene dermed kan ha tatt seg fram til lands og vært der siden.

Gondwana besto av dagens Afrika, Asia, Australia og deler av Asia. Gjennom analyse av genmaterialet til iguanene på Fiji og Tonga finner forskerne det sannsynlig at slektlinjen deres er mer enn 60 millioner gammel, gammel nok til at de kan ha tatt landeveien.

Men hvorfor er det bare Fiji og Tonga som har iguaner? Noonan og Sites mener det har levd iguaner også på de andre øyene i regionen men at disse har dødd ut omtrent på samme tid som menneskene kom.

- Ble utryddet

Fiji og Tonga har en kortere historie med menneskelig bosetting - bare et par tusen år - noe som kan forklare at iguanene her unngikk utryddelse.

Forskerne finner støtte for at det har eksistert iguaner på andre øyene i funn av fossiler. Disse iguanene var større enn de som i dag lever på Fiji og Tonga, levde kun på bakken, og kan ha vært mer utsatt for jakt.

Iguanene som i dag lever Fiji og Tonga lever delvis i trærne.

Referanse:

Brice P. Noonan og Jack W. Sites Jr.: “Tracing the Origins of Iguanid Lizards and Boine Snakes of the Pacific,” The American Naturalist, januar 2010.

Powered by Labrador CMS