Hvalbonanza på Vrangeløya utenfor Sibir. Så mange som 250 isbjørner skal ha vært med på festen. (Foto: Alexander Gruzdev, Wrangel Island State Nature Reserve)

Mindre is kan gi flere slike etegilder for isbjørn

Bildene av hundrevis av isbjørn som spiser av samme hvalkadaver, gikk viralt før jul. Men fenomenet er ikke så uvanlig, og med mindre is i Arktis kan det komme flere slike bilder i årene som kommer.

En sulten isbjørn vil forsvare et bytte med nebb – eller rettere sagt kjeft – og klør. Det vakte derfor oppsikt da cruise-turister nylig sendte hjem bilder av mer enn 200 isbjørner som i fred og tilsynelatende fordragelighet delte broderlig på maten.

Maten var i dette tilfellet en strandet hval på Vrangeløya nord for det østligste Sibir.

– Antallet bjørn har faktisk blitt sagt å være borti 250 stykker. Så dette er ganske heftige greier, sier Magnus Andersen ved Norsk Polarinstitutt.

Vrangeløya er et populært sted for isbjørn når sjøen er isfri. Der hviler de ut mens de venter på at den arktiske isen igjen skal gjøre det mulig å gå på seljakt.

Mye mat for lite arbeid

Det er ikke uvanlig at isbjørn samler seg rundt død hval.

– Noe av grunnen til det er at døde hvaler ligger i måneder – og opptil et par år – før de er spist opp, sier isbjørnforsker Jon Aars, også han fra Norsk Polarinstitutt.

– Isbjørnene samles da ved hvalene og blir der gjerne lenge siden det sikrer mye mat for lite arbeid, sier Aars i en e-post til forskning.no.

En notis i tidsskriftet Fauna forteller om en lignende hendelse i 1980, riktig nok i mindre skala, som ble observert fra skuta «Nordvarg»:

«Om kvelden 2. august i posisjon 79° 55’N og 29° 49’Ø var det fullt av isbjørn omkring oss, og tilslutt kom vi til at det måtte være ca. 60 stykker. Forklaringen fant vi etter en stund. Det var en død hval som fløt i vannet og på iskanten stod bjørnene på rekke og rad og spiste.» (Fauna, nr. 3, 1981, side 129)

– På Svalbard har vi stadig rapporter om 10–20 isbjørn eller fler som spiser på hvalkadaver over lang tid, forteller Magnus Andersen til forskning.no.

Der står de og gnafser glupsk i seg til de er stappa til snippen. Så rusler de et stykke bort og der de ligger og fordøyer måltidet.

– Dermed står til enhver tid en gjeng og spiser, og spredt utover i terrenget rundt ligger det bjørn og slapper av og fordøyer store måltider, sier Andersen.

Mindre is gir mer hval

Faksimile fra tidsskriftet Fauna i 1981. (Montasje: Eivind Torgersen)

Han tror ikke det er usannsynlig at slike ansamlinger av isbjørner skjer oftere nå enn for bare noen tiår siden. Mindre is påvirker nemlig både hval og isbjørn. Med mindre is blir det mer hval i de arktiske havområdene.

– Vi ser mer store hvaler lenger nord nå enn for bare ti år siden. Når det blir mer hval, kommer også flere til å dø, flyte i land og bli tilgjengelig som åtsel for bjørn, sier Andersen.

Mindre is fører også til nødvendige endringer i isbjørnens oppførsel. Flere av dem må trekke til lands.

– Det kan hende lite is har ført til at mer bjørn går på land på sommeren, bjørn som ellers ville vært ute i drivisen, sier Andersen til forskning.no.De som går i land på Vrangeløya, er kanskje blant de heldigste.

– Vrangeløya er kjent for å ha veldig mye hval i sesongen hvor det ikke er sjøis. Det forklarer nok det veldig store antallet med isbjørn, sier Jon Aars.

Under kan du se bildene cruise-turisten Julie Anderson tok av etegildet på Vrangeløya:

Mat i flere måneder

Der kan Alexander Gruzdev, som styrer naturreservatet på Vrangeløya, observere de takknemlige isbjørnene.

– En hval er en skikkelig gave for dem. En voksen hval veier flere titalls tonn og utgjør mat for mange bjørner i flere måneder, sier Gruzdev ifølge Aftenposten.

Powered by Labrador CMS