Sirkler av grønt gress med knusktørr og livløs sand i midten. Hvordan i all verden har de oppstått?

Det er ikke til å undres over at disse pussige formasjonene i ørkenen i Namibia har gitt opphav til religiøse forklaringer.

Kan det ha vært gudenes fotavtrykk? Eller skyldes de den giftige pusten fra drager?

Slike forklaringer holder selvfølgelig ikke når forskere kommer på banen. Heller ikke den fristende teorien om at sirklene er landingsplasser for ufoer.

I snart 100 år har forskere klødd seg i håret og dratt seg i skjegget. For bare fire år siden trodde Norbert Jürgens fra Universitetet i Hamburg at han hadde funnet løsningen.

Tørst termitt

Termitten Psammotermes allocerus dukket stadig opp da han undersøkte hundrevis av slike sirkler. Jo flere spor etter gravende termitter, desto færre planter overlevde i midten.

Fra tua i midten spiser de seg utover på gressets bekostning. På denne måten kan termittene også samle opp vann når det endelig kommer regn. Istedenfor at planter på overflaten suger det til seg, vil det renne rett gjennom sanden.

• Du kan lese mer om forklaringen til Jürgens her: Løste mysterium i ørkenen

– Psammotermes allocerus forvandler store ørkenområder med hovedsakelig flyktig liv til landskaper dominert av en artsrik flerårig gresslette, konkluderte Jürgens.

Som en bikube

Men ikke alle aksepterte denne forklaringen, og flere protesterte. Da forskere i fjor fant lignende sirkler i Australia, mente de det pekte mot en konkurrerende teori. Denne ser bort fra termittene og mener det er plantene som organiserer seg selv i store sirkler.

Ikke bevisst, vel å merke, men som et resultat av at de sloss om det lille vannet som finnes. Gresset, ikke hvert enkelt strå, men på en større skala, tilpasser seg tilgangen på fuktighet. Da kan det for eksempel oppstå bare flekker der det ikke vokser noe som helst.

Stephan Getzin fra Universitetet i Göttingen oppdaget at sirklene opptrer i ekstremt regelmessige sekskanter, som et bikubemønster.

– Dette mønsteret holder seg gjennom landskapet over flere hundre kilometer. Termitter og maur er ikke kjent for å forårsake slike strengt ordnede mønstre, sa Getzin til The Atlantic.

I en helt fersk studie kommer en forsonende løsning. Nå kan det hende at begge forklaringene har noe for seg.

En gyllen middelvei?

Corina Tarnita fra Princeton-universitetet i USA og hennes forskerkolleger har ved hjelp av datasimuleringer nemlig funnet plass til begge to.

– Våre studier av Namibørkenen viser at disse landskapene inneholder mønstre som ikke kan forklares ut fra én av disse mekanismene alene, skriver de.

De mener sirklene skyldes en kombinasjon av konkurranse mellom underjordiske insektkolonier og planter og konkurranse om vann «internt» mellom plantene.

Når termittene spiser seg utover fra tua si, vil de etter hvert møte termitter fra en annen tue. Hvis tua de møter er mindre, vil den simpelthen bli slukt.

– Men hvis de støter på en koloni av omtrent samme størrelse, kan de ikke gjøre det, og vi får et grenseområde der det er en konstant konflikt, sier Tarnita til The Guardian.

Dette mener hun forklarer mønstrene når du ser dem høyt oppe fra. Men hvis du zoomer inn, er det også andre elementer som ikke lar seg forklare med termitt-teorien: Små klumper av vegetasjon mellom sirklene.

– Dette mønsteret skyldes plantenes interne organisering som følge av tilgangen på vann, sier Tarnita.

The Guardian beskriver det slik: Når en plante slår rot i ørkenen, kan den bidra med fuktighet og skygge til kameratene ved siden av og dermed gi dem en hjelpende hånd. Men etter hvert som planten vokser, vil røttene spre seg for å få tak i mer vann, og dermed gjøre det vanskeligere for planter langt unna å få tak i vann.

Så da er vel alle fornøyd? I hvert fall Norbert Jürgens, mannen med termittløsningen.

– Nå har vi en balansert diskusjon, sier han til New Scientist.

Men Stephan Getzin slår seg ikke helt til ro siden det også finnes slike sirkler både i Namibia og Australia der det ikke er termitter.

– Hvis det finnes mystiske sirkler uten at det er termitter til stede, så kan ikke termitt-teorien anses å være en betydelig forklaring på fenomenet, sier han til New Scientist.

Hekseringer

På våre breddegrader har det som kalles hekseringer vært like myteomspunne som sirklene i Namibia og Australia.

En heksering er en frodig og ekstra grønn sirkel i en gressplen eller en eng. Disse skyldes egentlig sopp som vokser under gresset. Selve soppen er bare synlig i soppsesongen.

I gamle dager var det vanlig å tro at de oppsto når alvene danset der. Derfor kalles de også alveringer.

I vannet også

For noen år siden ble det oppdaget noen gåtefulle mørke sirkler i vannet ved Møns Klint, på øya Møn sør for Sjælland i Danmark.

Etter nærmere undersøkelser fant danske forskere ut at ringene består av ålegress som ikke kan vokse i en havbunn med masse sulfid.

• Les mer om dette her: Sirkler av ålegress ved Danmarks høyeste klippevegg har vakt forundring siden 2008

Referanser:

Corina E. Tarnita mfl: A theoretical foundation for multi-scale regular vegetation patterns. Nature, januar 2017, doi: 10.1038/nature20801. Sammendrag

Norbert Jürgens: The Biological Underpinnings of Namib Desert Fairy Circles. Science, mars 2013, doi: 10.1126/science.1222999. Sammendrag

Stephan Getzin mfl: Discovery of fairy circles in Australia supports self-organization theory. PNAS, mars 2016, doi: 10.1073/pnas.1522130113. Sammendrag