I visse områder av Namibørkenen finnes tusenvis av sirkler av bar sand med en fin ring av flerårige planter rundt. Fenomenet har vært et mysterium, og igjennom tida har det dukket opp flere forslag til forklaringer:

Er det plantegift som holder midten fri for ugress? Maur? Termitter? Eller kanskje livet i sirklene blir drept av utslipp av kjemikalier fra klodens indre?

Noen sporadiske undersøkelser er gjort, men gåten har blitt stående uløst. Til nå. Etter fire års arbeid og over 40 runder med feltarbeid tror Norbert Juergens fra University of Hamburg at han vet hvem som står bak:

Termitter.

Når disse små landarbeiderne rydder unna kortlivede planter, sørger de for at regnvann forblir i bakken. Slik skaper de unike oaser for seg selv og mange andre arter, midt i den ellers karrige ørkenen.

Peker mot termitt

Det er et utall ulike observasjoner og målinger som nå gjør Juergens overbevist om at det må være termitter som står bak de rare ringene i ørkenen.

Undersøkelse av hundrevis av sirkler på mange ulike steder har for eksempel vist at det er svært få arter som finnes alle plassene.

Termitten Psammotermes allocerus er en av de som stadig dukker opp. Den finnes i tillegg i ganske store mengder på flesteparten av stedene. Det gjør også termittreder og tunneler under bakken.

Dette kan jo så klar også bety at termittene bare likte å flytte inn i sirkler som allerede er lagd fra før. Men Juergens registrerte at de små insektene var på plass allerede i de første stadiene av begynnende sirkler.

Det viste seg også at jo flere gravespor etter termitter som fantes i sirklene, jo færre planter overlevde i midten. 

Disse og andre spor peker sterkt retning av at termitten P. allocerus virkelig er arkitekten bak fenomenet, konkluderer forskeren.

Unike oaser

Dermed er det kanskje på tide å gratulere det lille krypet med et uvanlig godt stykke økologisk arbeid.

De rare sirklene i ørkenen fungerer nemlig som små oaser som gjør de karrige områdene mye mer artsrike enn normalt. Det er fordi de bare sirklene i sanda er designet for å samle vann, skriver Juergens.

Når det en sjelden gang regner i ørkenen, spirer vanligvis hauger av kortlivede planter opp. De suger opp vannet og får det til å fordampe fortere. Men i de bare sirklene trekker vannet i stedet nedover i bakken.

Målinger har vist at fuktigheten nede i jorda er mye høyere inne i sirklene enn utenfor, og at fukten holder seg igjennom lange perioder av tørke.

Grunnlag for liv

Det er også dette oppsamlede vannet som gir livsgrunnlaget for de ulike typene av flerårige planter som omkranser sirkelen, skriver Juergens.

Når bakken utenfor er blitt knusktørr, og de kortlivede vekstene for lengst er døde, kan plantene rundt sirkelen fortsatt få røttene i fuktigheten innenfor ringen.

Den permanente vegetasjonen gir mat og ly for insekter og til og med små pattedyr. For ikke å snakke om at den stabile tilgangen på termitter kan være med på å holde liv i både gekkoer, jordsvin, rever, sjakaler, moldvarper og edderkopper.

- P. allocerus forvandler store ørkenområder med hovedsakelig flyktig liv til landskaper dominert av en artsrik flerårig gresslette, konkluderer Juergens.

Referanse:

Norbert Juergens, The Biological Underpinnings of Namib Desert Fairy Circles, Science, 29. mars 2013, vol 339, s 1618-1621.