En ny studie viser at dyr som fikk kunstig søtningsmiddel, hadde høyere nivåer av insulin i blodet. Men studien har flere åpenbare svakheter, mener norsk ekspert.
Søtstoffet aspartam brukes i mange matvarer, som lettbrus. En ny studie på mus knytter imidlertid stoffet til åreforkalkning.(Foto: Frederik Ringnes / NTB)
IngridSpildejournalist
Publisert
Det kunstige søtstoffet aspartam finnes i lettbrus og en
rekke andre matvarer. Stoffet er 200 ganger søtere enn sukker, men inneholder
ingen kalorier.
Noen studier har for eksempel vist at folk som får i seg mer
aspartam, har større risiko for hjertesykdom, insulinresistens og diabetes type
2. Men andre undersøkelser finner ingen slik sammenheng.
Dessuten er det vanskelig å vite om søtstoffene skaper
sykdom, eller om folk med fedme og diabetes oftere velger lettprodukter.
Forskere ved Karolinska Institutet og kollegaer fra Kina og
USA presenterer nå resultatene fra en ny studie om nettopp dette temaet.
Mus fikk plakk i blodårene
Forsker Weijie Wu og kollegaene hans har brukt mus og aper
for å finne ut mer.
I et forsøk ga de mus daglige doser av aspartam over 12
uker. Mengden tilsvarte et menneske som drikker tre bokser lettbrus om dagen. En
tilsvarende gruppe mus levde uten søtstoffet.
Undersøkelser viste at musene på aspartam fikk en økning i
insulin i blodet når søtstoffet kom inn i kroppen. Og i løpet av de 12 ukene,
utviklet de mer åreforkalkning enn de andre dyra.
Dette betyr at de fikk mer avleiringer – plakk – i blodåreveggene,
noe som kan forårsake hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og slag.
Disse musene hadde også mer tegn til betennelse, som også er
knyttet til høyere risiko for hjertesykdom.
Wu og co gjorde i tillegg eksperimenter med aper, som viste
at også de fikk mer insulin etter å ha spist aspartam. Men forskerne lyktes
ikke i å finne ut om dette påvirket blodårene.
Lurer kroppen
Forskerne mener resultatene kaster lys over noen mekanismer
i kroppen som kan forklare en mulig negativ virkning av aspartam.
Kanskje lurer den søte smaken kroppens reguleringssystemer?
Både munnen og andre deler av fordøyelsessystemet har
sensorer som oppfatter søtsmak. Kanskje sender disse sensorene signaler om at det
er sukker på vei, selv om søtstoffene ikke inneholder kalorier.
Dette kan igjen sette i gang en utskillelse av insulin. Det
er kjent at høye nivåer av insulin øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Viktig stoff
Annonse
Wu og kollegaene fant ut at økningen i insulin var knyttet
til høy aktivitet i et immunstoff ved navn CX3CL1. Dette stoffet festet seg til
blodåreveggene og så ut til å bidra til oppbygging av plakk i årene.
Da forskerne fjernet virkningen av CX3CL1, hadde aspartam
ikke lenger noen virkning på blodårene.
Det er imidlertid for tidlig å si hvilken betydning disse
funnene eventuelt har for mennesker.
– Vanskelig å stole på resultatene
– Studien har noen åpenbare svakheter, skriver Trine Husøy, leder
for faggruppa for tilsetningsstoffer i Vitenskapskomiteen for mat og miljø og
seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, i en e-post til forskning.no.
Hun har ikke vært med på denne undersøkelsen, men jobber
selv med å vurdere om stoffer i mat er trygge å spise.
Husøy mener for eksempel at måten forskerne matet dyra med
aspartam ikke var så godt kontrollert og påpeker at musene ikke ble tilfeldig
fordelt i gruppene.
Analysene av resultater ble heller ikke gjort blindet. Da
forskerne undersøkte bilder av blodårene til dyra, visste de altså om musa
hadde fått aspartam eller ikke.
– Dette er spesielt viktig for vurderinger som kan påvirkes
subjektivt. I dette tilfelle analysene av arteriosklerose, fordi de telles
visuelt på snitt av vev, skriver Husøy.
– Disse svakhetene gjør at resultatene fra studien er
forbundet med høy risiko for systematiske skjevheter, og det blir vanskelig å
stole på dem.
Mus og mennesker
Også forskerne selv påpeker at studien deres har
begrensninger.
Annonse
Undersøkelsene på denne typen mus gir ikke nødvendigvis et
godt bilde av hva som skjer i blodårene hos mennesker, skriver de i en
vitenskapelig artikkel, som nå er publisert i Cell Metabolism.
Resultatene på aspartam kan heller ikke si noe om hvordan
andre søtstoffer virker i kroppen. Det kan dessuten hende at virkningen på musenes
blodårer skjer via andre mekanismer enn påvirkning av sensorene for søtsmak.
Wu og kollegaene mener likevel det er grunn til å gjøre
videre studier langs dette sporet.
Når søtstoffet påvirker insulinutskillelse i både mus og
aper, er det sannsynlig at en lignende reguleringsmekanisme finnes hos
mennesker, skriver de.
Referanse:
W. Wu, m.
fl., Sweetener aspartame aggravates atherosclerosis through insulin-triggered
inflammation, Cell Metabolism, februar 2025. Sammendrag.
