Det er flest kvinner som har fått den alvorlige blodproppbivirkningen etter AstraZeneca-vaksinen. Men det er likevel ikke godt nok datagrunnlag for å si at det å være kvinne er en risikofaktor for å få denne bivirkningen, ifølge Det europeiske legemiddelbyrået EMA.

Også de seks rapporterte tilfellene av den samme tilstanden etter Johnson&Johnson-vaksinen i USA, som fikk landet til å anbefale å pause denne vaksinen, var kvinner, melder det amerikanske nettstedet STAT.

I tillegg ser en ny upublisert studie basert på deltaker fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) en sammenheng mellom lettere blødningsbivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen – og det å være av hunnkjønn.

Så er det en sammenheng mellom det å være kvinne, og være utsatt for den sjeldne blodproppbivirkningen eller ikke?

– Det er en sammenheng, men ikke en så stor sammenheng at man kan utelukke at menn også er i faresonen, sier immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Hun tror dette kan være en av årsakene til at kjønn ikke slås fast som en risikofaktor for å få den sjeldne blodproppbivirkningen.

Kjent at kvinner oftere får vaksinebivirkninger

– Hvis du kunne utelukke at menn er i faresonen, ville det være mulig å bruke vaksinen til noen grupper. Men menn har også fått disse bivirkningene, til tross at kvinner er overrepresentert.

– Det gjør at utelukkelsen av menn er vanskelig, sier vaksineforskeren.

Flere faktorer kan spille inn. Der helsearbeidere og andre smitteutsatte grupper er vaksinert, kan kvinner være i flertall, og dermed oftere få de alvorlige bivirkningene.

Samtidig er det kjent at kvinner og menn kan reagerer ulikt på vaksiner, og at kvinner oftere får alvorlige bivirkninger av dem.

• Les mer: Derfor rapporterer kvinner om flere bivirkninger av vaksiner

Vet ikke om blodpropp er autoimmun reaksjon

Selv om EMA ikke slår fast spesifikke risikofaktorer bak tilfellene av blodpropp-bivirkningen, erkjenner også de den samme overvekten av kvinner, ifølge Grødeland.

Men:

– Det er en klar trend, men ingen regel.

– Undersøker forskere trekk ved kvinner spesifikt, i arbeidet med å avdekke mekanismene bak den sjeldne blodproppbivirkningen?

– Både ja og nei. Hvilken type immunresponser som dannes er egentlig relativt lik for menn og kvinner. Men det er kjent fra før at kvinner får sterkere antistoffresponser og T-celle-responser.

– Det forskerne er på jakt etter er den kvalitative forklaringen, og den vil gjelde både menn og kvinner, selv om kvinner er mer utsatt ut ifra det faktum at vi har sterkere immunresponser. Vi vet også at kvinner er mer utsatt for sterkere autoimmune responser og bivirkninger ved vaksiner, enn menn er.

Foreløpig vet ikke forskere om den sjeldne blodpropptilstanden skyldes en autoimmun reaksjon, ifølge Grødeland.

– Underbygger at virusvektoren er en faktor

De nye og upubliserte funnene fra deltakerne i MoBa-undersøkelsen tyder altså på en sammenheng mellom lettere blødningsbivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen - og det å være kvinne. Men det er usikkert hva dette forteller om mekanismene i den alvorlige blodproppbivirkningen.

Gunnveig Grødeland mener det viktigste i den norske studien er at den finner en forskjell når den sammenligner vaksinen fra Pfizer med AstraZeneca-vaksinen.

Vaksinene fra AstraZeneca, Johnson&Johnson, og Sputnik-vaksinen, er basert på samme vaksineteknologi, som forskning.no tidligere har forklart.

– Resultatene underbygger det vi vet om at de alvorlige bivirkningene er knyttet til vaksiner basert på adenovirale vektor.

– Det styrker altså observasjonene om at disse bivirkningene ikke vil være forbundet med mRNA-vaksiner.

Dette er i tråd med hva Grødeland tidligere har sagt til forskning.no – at ved mRNA-vaksinene kan man forutse bivirkninger på en bedre måte enn ved de vektorvirusvaksiner, bekrefter hun.

Fortjener blodproppbivirkningen så mye oppmerksomhet?

– Det er veldig synd at man har disse alvorlige bivirkningene, når man skal prøve å stanse denne pandemien, sier Grødeland.

Det har vært påpekt at den alvorlige blodpropp-bivirkningen er ekstremt sjelden.

Det er mye større risiko for å havne på intensiven med covid-19 enn å bli rammet den spesielle blodpropptilstanden, viser beregninger som forskere ved University of Cambridge har gjort, ifølge NTB.

Blodpropprisikoen var riktignok større enn risikoen for å trenge intensivbehandling, i aldersgruppen 20-29 år, under forhold med lav smitte.

- Bortsett fra å skape tillit i befolkningen til vaksiner – hva gjør det at denne bivirkningen blir satt fokus på?

- Dette er en bivirkning som i Norge fremkommer i større grad enn du forventer for alvorlige bivirkninger. Det kan være tilfeldig. Men hvis du ser alle vaksinerte under ett, ser det ut som at yngre kvinner er spesielt utsatt for bivirkningen.

- Dette er en gruppe som samtidig er spesielt lite utsatt for å bli syke og dø av covid-19. Det gjør dette til et større dilemma enn det ellers kunne vært, sier Gunnveig Grødeland.

- Da har du en vurdering av hvilke risiko ved vaksinene som er akseptable. Svaret er vanskelig og det vil variere. Vurderingen handler om hvilken gruppe det er snakk om og hvilken situasjon du står overfor. Og der finnes det ingen fasit.

- Hvor går veien videre for å komme til bunns i årsaken til blodproppbivirkningen?

- Forskning pågår nå over hele verden for å finne svarene. Det blir å prøve å få konkretisert egenskaper ved vaksinen og vektoren som utløser disse bivirkningene. Det blir viktig framover, sier Grødeland til forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.