Kvinner har gjerne sterkere immunresponser enn menn generelt.
(Illustrasjonsfoto: JAVIER SORIANO / AFP / NTB)
Derfor rapporterer kvinner om flere bivirkninger av vaksiner
Biologiske kjønnsforskjeller være noe av årsaken.
Det helt normalt å merke bivirkninger av vaksiner. Det gir oss innblikk i at immunforsvaret reiser seg mot sykdommen – som det skal.
Men det er rapportert inn langt flere bivirkninger hos kvinner enn hos menn etter koronavaksineringen i Norge, i forhold til kjønnsfordelingen av vaksinedosene.
Statens legemiddelverk har hittil behandlet 5635 mistenkte tilfeller av bivirkninger, og 4684 av dem gjelder kvinner. Les bivirkningsrapporten fra 8. april her.
Og tallene føyer seg inn i et større bilde.
Da forskere ved amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) analyserte data fra de første 13,7 millioner vaksinedosene, fant de det samme.
Nesten 80 prosent av de rapporterte bivirkningene var blant kvinner, selv om bare drøyt 60 prosent av de vaksinerte var da kvinner.
Det kan hende at flere kvinner rapporterer inn bivirkninger til helsevesenet. Men i tillegg kan biologiske kjønnsforskjeller være noe av årsaken.
Flest kvinner fikk alvorlig reaksjon
– Kjønnsforskjellen er helt i tråd med tidligere rapporter om andre vaksiner.
Det sa mikrobiolog og immunologi Sabra Klein ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health til The New York Times, om CDCs tall.
Vanlige bivirkninger etter koronavaksinene fra Moderna og Pfizer
Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
- Mer enn 80% fikk smerter på stikkstedet.
- Trøtthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, frysninger og feber. Går vanligvis over etter noen dager.
- Noen kan oppleve hovne lymfeknuter, som kan vedvare i 7-10 dager.
- Flere opplevde bivirkninger (nevnt over) etter andre dose enn etter første dose.
Vaccine Moderna
- De fleste opplever ubehagelige bivirkninger som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter de første dagene etter vaksinasjon.
For begge vaksiner:
De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
Kilde: Statens legemiddelverk, om godkjente koronavaksiner
Kvinner fikk også oftere de svært sjeldne men alvorlige reaksjonene på koronavaksinene, ifølge CDCs analyse av de 13,7 millioner første dosene i USA.
Alle de 19 personene som fikk såkalte anafylaktiske reaksjoner etter Moderna-vaksinen, var kvinner. Det samme var 44 av de 47 som opplevde det samme etter Pfizer-vaksinen.
De fleste av de som fikk den sjeldne blodpropptypen etter AstraZeneca-vaksinen, var kvinner under 60 år, ifølge en pressemelding fra det europeiske legemiddelbyrået EMA.
Men gjennomgangen av tilfellene ga ikke grunnlag for å slå fast noen spesifikke risikofaktorer, inkludert kjønn eller alder, ifølge EMA.
Sterkt forsvar på godt og vondt
Kjønnsforskjellene ved vaksiner har fått oppmerksomhet de siste årene, skrev forskere i en artikkel i tidsskriftet Seminars in Immonopathology, i 2019.
Kvinner og jenter utvikler gjerne høyere antistoffresponser og opplever flere bivirkninger etter vaksinasjon, enn menn, skrev forskerne.
Unge mennesker har gjerne sterkere immunresponser enn eldre generelt, fordi immunforsvaret blir svakere med alderen. Og kvinners immunforsvar mobiliserer gjerne sterkere enn menns.
– Etter infeksjoner får kvinner gjerne sterkere immunresponser enn menn får, både av antistoffer og kraftigere T-celle-responser, sier Gunnveig Grødeland.
Hun er immunolog og forsker ved institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.
Sterke immunresponser kan være en fordel når kroppen skal slå unna sykdom.
– Men ulempen for kvinner er at de også kan få kraftigere autoimmune responser, altså at immunforsvaret angriper det som skal være der, sier Grødeland.
Generelt rammes langt flere kvinner enn menn av autoimmune sykdommer, viser en forskningsgjennomgang fra 2020.
Men samtidig kan kvinner ha andre biologiske fordeler.
X-kromosom og hormoner
– Det kan være at hormoner kan påvirke hvordan kroppen takler infeksjoner, men man vet ikke om testosteron spiller en egen rolle. Der gjenstår det mye forskning.
Det sa immunolog og professor i medisin ved UiO, Anne Spurkland, til forskning.no i starten av koronapandemien, i en artikkel om hvorfor flere menn enn kvinner så ut til å dø av covid-19. Denne kjønnsforskjellen gjelder fortsatt.
Kanskje bidrar kjønnskromosomer også til forskjellen på hvordan immunforsvaret generelt fungerer hos kvinner og menn.
Mange gener som er knyttet til immunforsvaret, er på x-kromosomet – som kvinner har to av og menn har ett, skriver The New York Times.
Kvinners andre x-kromosom bidrar også til å luke vekk genetiske sykdommer.
– Det er mange flere genetiske sykdommer i menn. Hvis det er en genfeil på det ene x-kromosomet, kan det andre korrigere den vekk, sier Gunnveig Grødeland.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no har nå stengt kommentarfeltet - les mer.
