I en upublisert studie konkluderer norske forskere med at milde blødninger etter AstraZeneca-vaksinen ikke er så sjeldne likevel. forskning.no har lest studien, som ennå ikke er fagfellevurdert.

Det er forskere ved Folkehelseinstituttet som har gjort studien. De har brukt deltakere fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Forskerne har fått deltakerne til å svare på et spørreskjema om mindre alvorlige bivirkninger etter covid-vaksiner, som neseblod, blødninger i tannkjøttet og blødning fra huden.

0,1 mot 2,8 prosent av de vaksinerte

De foreløpige resultatene viser at bare 4 av de nesten 2900 deltakerne som hadde fått en mRNA-vaksine, som de fra Moderna og Pfizer, rapporterte om såkalte blødninger fra huden. Det kunne være snakk om store blåmerker, eller sprukne blodkar under huden. Det tilsvarer 0,1 prosent av de vaksinerte.

124 av de 4500 som hadde fått AstraZeneca-vaksine, rapporterte om det samme. Det er hele 2,8 prosent av de vaksinerte.

Forskjellene er også store når det gjelder blødninger fra tannkjøttet og nesa. Av de 4500 som hadde fått AstraZeneca-vaksinen, rapporterte 2 prosent om neseblod, mens 0,3 prosent av de som hadde fått en mRNA-vaksine, rapporterte om det samme.

Tallene for blødninger fra tannkjøttet er 1,6 prosent for de AstraZeneca-vaksinerte, og 0,2 prosent for de mRNA-vaksinerte.

– Deltakere vaksinert med adenovirusvaksine, rapporterte i denne studien betydelig oftere om blødninger sammenlignet med de som hadde fått mRNA-vaksiner, skriver forskerne i studien.

Studien vil snart være tilgjengelig som en preprint på Medrxiv, ifølge Lill Trogstad ved Folkehelsinsituttet. Hun er en av forskerne bak studien.

Må analysere blodprøver

Trogstad advarer om at dette ikke er en klinisk studie. Det er de vaksinerte som selv har rapportert om blødningene gjennom et digitalt spørreskjema.

– Vi har gjort et funn, og det er en betydelig forskjell i rapporterte bivirkninger basert på hvilken vaksine de har fått. Det er et interessant funn, men vi vet ikke hva mekanismene bak er ennå, sier Trogstad til forskning.no. I en oppfølgings-epost skriver hun at man kan spekulere om det er adenovirusvaksinen som øker risikoen for mindre blødninger.

Forskerne skriver også at de som har fått AstraZeneca-vaksinen, kan overrapportere blødninger på grunn av mediedekningen om bivirkningene. Selv om dette ikke kan sees helt bort fra, skriver de at det er usannsynlig at det forklarer de store forskjellene i rapporterte blødninger.

Trogstad forteller at de ikke har analysert blodprøver fra disse deltakerne ennå.

– Til vi gjør det, vet vi ikke om dette er koblet til de sjeldne bivirkningene som ellers er observert i forbindelse med vaksinen, sier hun.

Studien vil bli fulgt opp ved hjelp av analyser av blodprøver.

– Vi har blodprøver fra mange av disse deltakerne fra gjennom pandemien, og vi startet nettopp en ny runde med innsamling. Så vi har blodprøver fra før og etter vaksinasjonen, som vi kan se på, sier Trogstad.

– Underbygger sammenhengen

– Dette er en viktig observasjon, og underbygger sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og den sjeldne og alvorlige forekomsten av unormal blodproppdannelse som er sett tidligere, sier Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Universitetet i Oslo, til forskning.no. Hun har ikke vært involvert i studien.

Når man holder disse observasjonene sammen med sakene som kommer fra USA og Johnson&Johnson-vaksinen, begynner det ifølge Grødeland å bli klart at bivirkningene stammer fra teknologien bak vaksinen.

AstraZeneca-vaksinen bruker et virus fra en sjimpanse, mens Johnson & Johnson-vaksinen bruker et virus fra mennesker. Men begge bruker et såkalt adenovirus som leveransemetode. Grødeland mener dette kan tyde på at det er adenoviruset som gir bivirkningene.

Hun mener vi vil måtte gjøre grundige risikovurderinger når det gjelder bruken av adenovirus-vaksiner i fremtiden.

Feiloppfatning om at teknologien er velutprøvd

– Det er en oppfatning om at dette er en velkjent og gjennomtestet teknologi. Men det er feil, sier Grødeland.

Ebolavaksinen bruker denne teknologien, og har blitt regnet som en suksess. Men sett bort fra denne, er den ikke en konvensjonell vaksinemetode.

– Det har blitt brukt eksperimentelt i 20 år og det finnes mange studier, men det har ikke blitt brukt i en stor skala før nå, sier Grødeland.

Blødningene som blir beskrevet i den upubliserte FHI-studien er milde. Neseblod og blod fra tannkjøttet er ikke så alvorlig.

- En høyere forekomst av slike blødninger er kanskje noe vi må tolerere. Men det viser oss at det er noe spesielt med det adenovirale formatet, sier Grødeland.

Vi kan derfor anta at vi ikke vil se de samme forekomstene hos de som er vaksinert med Moderna og Pfizer, mener forskeren.

Referanse: Lill Trogstad, Anna Hayman Robertson, Siri Mjaaland & Per Magnus. "The prevalence of bleeding episodes after vaccination against COVID-19." Upublisert preprint, snart tilgjengelig i Medrxiv.