Det er større risiko å ende her enn å få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen, viser en britisk studie. Bildet er fra intensivavdelingen på Rikshospitalet i Oslo.
Det er større risiko å ende her enn å få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen, viser en britisk studie. Bildet er fra intensivavdelingen på Rikshospitalet i Oslo.

AstraZeneca-vaksinen vesentlig tryggere enn koronasmitte

Det er langt større risiko for å bli innlagt på intensiven med covid-19 enn å få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen, viser en studie. Norge har stanset bruken.

Forskere fra Universitetet i Cambridge har beregnet de ulike risikoene for personer mellom 20 og 69 år ut ifra et lavt, middels og høyt smittenivå.

Kun for én aldersgruppe i ett scenario vil det være tryggere å ikke ta AstraZeneca-vaksinen. Ved lav smitte vil 0,8 av 100 000 personer mellom 20 og 29 år ende på intensiven. I aldersgruppen vil 1,1 av 100 000 personer få blodpropp av vaksinen.

Tallene viser ellers at det er klare fordeler ved å være vaksinert – selv om smitten er så lav at kun to av 10 000 personer smittes daglig.

Lav risiko for blodpropp

Uavhengig av smittenivå vil risikoen for blodpropp være 0,8 av 100 000 for 30–39-åringene, 0,5 for 40–49-åringene, 0,4 for 50–59-åringene og 0,2 for 60–69-åringene.

Dersom smitten er lav, ender 2,7 av 100 000 i 30-årene på intensiven. Tilsvarende tall er 5,7 for 40–49-åringene, 10,5 for 50–59-åringene og 14,1 for 60–69-åringene.

Ved middels smitte – som tilsvarer seks daglig smittede per 10.000 – øker risikoen for å ende på intensiven klart. Per 100 000 vil det være 2,2 i 20-årene, 8,0 i 30-årene, 16,7 i 40-årene, 31,0 i 50-årene og 41,3 i 60-årene.

Tydelig forskjell

Risikoen for intensivbehandling kommer tydeligst fram ved høy smitte, som innebærer 20 daglige smittetilfeller per 10.000.

De eldste rammest hardest med 127,7 innlagte per 100 000 i 60-årene. Tilsvarende tall er 6,9 i 20-årene, 24,9 i 30-årene, 51,5 i 40-årene og 95,6 i 50-årene.

Forskerne fremhever likevel at smittescenarioet er på 16 uker og at det er svært få i Storbritannia – hvor studien er fra – som sannsynligvis vil oppleve en så lang periode med så høy smitte.

Satt på pause i Norge

Norge stanset bruken av AstraZeneca-vaksinen 11. mars etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos folk som har fått vaksinen.

– Vi gjør lignende utregninger for norske forhold, basert på norske data og vil presentere dette på torsdag, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til NTB.

– Den omtalte studien er basert på data fra Storbritannia. Utførelsen er fin, men vi vil altså gjøre beregninger for Norge, sier han.

I alt har 133 870 personer i Norge fått denne vaksinen. Seks har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet. Fire har dødd.

Flere europeiske land har satt en nedre grense på 50 til 60 år for å få vaksinen, men i Norge har de fleste over 65 år allerede fått første vaksinedose.

EMA: Svært sjelden bivirkning

EUs legemiddeltilsyn (EMA) kunngjorde i forrige uke at blodpropp er en svært sjelden bivirkning av AstraZenecas koronavaksine.

Rundt 34 millioner mennesker har fått vaksinen i Storbritannia, EU og EØS-landene for øvrig, og det er rapportert om 222 tilfeller av uvanlige blodpropper til EMA. EUs legemiddeltilsyn har selv gått i dybden på 62 av disse tilfellene, hvorav 18 var dødelige.

Norske myndigheter hadde i flere uker i forkant ment at det er en kobling mellom blodpropp og vaksinen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS