Annonse

Julestjerna

Vi nordmenn kjøper mellom fem og seks millioner julestjerner hvert år. Men visste du at aztekerne lagde febermedisin av den, eller at en av verdens mest kjente julestjernesorter er oppkalt etter Anette fra Lier?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En av grunnene til at julestjerna er blitt nettopp en juleblomst, er nok at den blomstrer i desember helt av seg selv. Opprinnelig kommer den fra Mexico, og egentlig har den vestlige kulturen knabbet den fra aztekerne.

De dyrket nemlig julestjerner, eller cuetlaxochitl som de visstnok kalte den, lenge før Kristus. Den røde blomsten ble brukt både til sminke, klesfarging og framstilling av febermedisin. Men selv i kristne kretser har julestjerna lang tradisjon, og det florerer flere legender om skikkens opprinnelse.

Legender

"I California dyrkes julestjernene både ute og inne."

En gammel Mexicansk historie forteller om ei bondejente som var på veg til
kirka på selveste julaften. Hun var så fattig at hun ikke hadde noen gave å forære Jesusbarnet, og i fortvilelsen plukket hun en bukett ugress fra veikanten. Men da hun skulle legge den usle gaven frem på alteret, sprang kvistene ut i vakre, røde julestjerner.

En helt annen historie sier at da Betlehemsstjernen kastet sin glans på kloden, svarte jorda med å lage en hvit blomst som speilet litt av stjernens skjønnhet. Men den dagen Jesus døde på korset, ble de hvite bladene røde for å minne hans blod.

I dag er julestjerna en uunnværlig ingrediens i julefeiringa, helt her oppe i kalde Norge. Veien hit gikk igjennom USA.

Amerikanere, tyskere og nordmenn

"Julestjernene er også veldig populære i USA, hvor de har en tendens til å overdrive en smule..."

- Den første Amerikanske ambassadøren i Mexico var nemlig hobbybotaniker, og ble temmelig begeistret for den røde blomsten, forteller Roar Mo fra Norges
landbrukshøgskole (NLH). Joel Roberts Poinsett tok med seg planten til Sør-Carolina i 1825, og kalte den Poinsettia, etter seg selv.

Men blomsten ble ikke noen hit før i 1902, da tyskeren Albert Ecke tok den med seg til Hollywood. Der dyrket han frem stjerner i haugevis. På den tiden var plantene enda glisne staker med blomster i toppen, og Ecke begynte på en lang foredlingsprosess som ikke er ferdig enda.

- En god del av utviklinga har skjedd i Norge, og vi er blitt en av verdens ledende nasjoner på julestjerneekspertise, sier Mo.

Norsk pioner

I 1976 hadde nemlig Tormod Hegg fra Lier utviklet ei plante som lett laget sideskudd, og dermed fikk man fyldige planter med mange topper. Hegg oppkalte sorten etter barnebarnet Anette, og en stund var Anette Hegg ledende på verdensmarkedet.

- I de siste årene har det kommet flere andre gode sorter også, men vi er fremdeles i teten, forteller Mo, og vi driver masse forskning på julestjerner her på Ås.

Skal man dyrke fine planter er det nemlig ikke bare å helle på noe frø og vann og greier, og håpe på det beste.

Bladkasting og ekle kryp

I begynnelsen måtte man krysse og velge seg fram til en liten tett blomst, i stedet for en to meter lang, glissen stake med noe rødt i toppen. Men selv etter dette var ikke planten særlig god å ha med å gjøre.

Hvis lysforholdene ikke var helt optimale, kastet den fra seg alle bladene før man fikk sukk for seg, og blomsterhandlerne pleide å pakke pottene inn i silkepapir for at det ikke skulle synes så godt.

Nå har man kommet fram til sorter som beholder bladene, men julestjerna har fremdeles en lei tendens til å kaste knoppene. Heldigvis er forskerne på NLH på saken. De prøver også å lage plantesorter som er motstandsdyktige mot virus, og dessuten forsker de på hvordan man kan bli kvitt kvitfly, et lite insekt med julestjerner på menyen.

- Vi vil ikke at plantene skal sprøytes, forteller Roar Mo til forskning.no.

- Derfor utvikler vi biologiske plantevern. Det betyr at vi får snylteveps eller små rovdyr til å ta knekken på skadedyra.

Powered by Labrador CMS