Turisme, miljøgifter og jakten på mat skaper stress i en spekkhoggers liv.

Bildet over, av spekkhoggeren som leker med maten, ble fort populært. Det er unikt på flere måter: Det viser en spekkhogger med en litt annerledes diett enn det mange forskere lenge har antatt.

Forskere har trodd at den norske spekkhoggerbestanden for det meste spiser sild og annen fisk, men disse spekkhoggerne spiser marine pattedyr som sel.

Isotopanalyser har bekreftet dietten. Isotoper, som er varianter av grunnstoff, tas opp i kroppen av alt spekkhoggerne får i seg.

Nå bruker forskerne disse resultatene til å si noe om hvordan turisme, diett og miljøgifter påvirker spekkhoggerne.

Å spise sel er ikke nødvendigvis bra for helsa

Spekkhoggeren på bildet fikk navnet Skye. Forskerne tror hun kan ha høyere risiko for alvorlige helsekonsekvenser fordi marine pattedyr, som sel, inneholder mer miljøgifter.

I forskningsprosjektet Multiwhale har Skye fått en viktig rolle fordi forskerne har mye kunnskap om henne fra før.

Dermed kan hennes livshistorie bidra til kunnskap om hvordan den totale belastningen av turisme, miljøgifter og diett, kan få følger for spekkhoggerne.

Forskerne skal måle den totale belastningen fremfor å måle enkeltfaktorer hver for seg.

For hvor mye sel spiser hun egentlig?

Eve Jourdain, forsker ved Multiwhale-prosjektet påUniversitetet i Oslo, har selv sett Skye spise sel ved to anledninger.

– Vi har sett det, så vi vet at det skjer. Disse spekkhoggerne er spesielle fordi de er en av få grupper som vi vet har en sammensatt diett, sier Jourdain.

Hun forklarer at Skye og kalvene har valgt en livsstil der de oppholder seg i det samme området over tid. Noen spekkhoggere følger silden til havs. De som blir igjen når silden er borte, må spise mer variert. Det er det vi ser.

Miljøgifter kan ta livet av spekkhoggere

I 2018 publiserte forskere en studie i Science som viser at høye nivåer av miljøgifter kan føre til at opp mot halvparten av verdens spekkhoggerbestand kan dø ut i løpet av de neste 100 årene.

Denne forskingen har fått kritikk og er basert på mange antagelser, men det er likevel ingen tvil: Miljøgifter har alvorlige helsekonsekvenser i spekkhoggere, som problemer med reproduksjon og immunsystem.

Miljøgiftene hoper seg nemlig opp i næringskjeden slik at rovdyr, som spekkhoggerne, får en større dose av dem.

– Målte nivåer av miljøgifter viser at de har dårlig overlevelse. Det er gjort beregninger på hvilke miljøgiftnivåer som gjør at bestanden kanskje dør ut. Dersom de lever av sel og andre pattedyr som har høyere nivåer av miljøgifter enn sild har, vil de ligge over grenseverdiene. Det betyr at det er høyere risiko for alvorlige helsekonsekvenser som kan påvirke bestanden, forklarer Clare Andvik.

Hun er forsker i økotoksikologi ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Forskerne legger til at den norske populasjonen av spekkhoggere er stor og foreløpig ikke i en risikogruppe.

Likevel vil resultatene i prosjektet kunne bidra til å gjøre en bedre risikovurdering.

Hun gjenkjenner hundrevis av spekkhoggere

I 2017, da Andvik var masterstudent, meldte hun seg som frivillig i Norwegian Orca Survey. Selskapet ble stiftet av Jourdain for å kunne følge spekkhoggerne i norske farvann tettere. Under veiledning av professorer i økotoksikologi, Katrine Borgå og Anders Ruus, samarbeidet Andvik og Jourdain for å måle miljøgiftnivået og dietten hos spekkhoggerne.

Jourdains kunnskap spiller en nøkkelrolle. Siden hun flyttet til Norge i 2013, har hun tatt bilder og bygget en database over spekkhoggerne her. Hun kan kjenne igjen om lag 400 spekkhoggere ved øyesyn, og i databasen kan hun identifisere så mange som 1.400.

Når Jourdain skal identifisere spekkhoggere gjør hun det på bakgrunn av formen på ryggfinnen og fasong og farge på den hvite flekken bak øyet. I tillegg brukes arr og merker.

– Merkene endrer seg gjennom livet, forklarer Jourdain. Derfor er identifiseringen ferskvare. Hvis du ikke kan følge dem og identifisere dem regelmessig vil du ikke kunne kjenne dem igjen etter en stund.

Sikter på dyret for å ta prøve

Det er på et av toktene i dette prosjektet at de to får øye på Skye som leker med maten.

Ved å skyte en liten pil inn i skinnet til Skye får de tatt en vevsprøve. Det er ikke mer enn hva et myggstikk ville ha vært for et menneske.

Å ta slike prøver er vanskeligere enn det ser ut til, for de må komme tett på og treffe riktig.

Mens båten duver i bølgene gjelder det å sikte fort og treffe riktig: De får bare én sjanse, for spekkhoggerne står sjelden i ro. Denne gangen gikk det bra.

Prøven sendes blant annet til isotopanalyse og bekrefter det bildene viser – at dietten inneholder marine pattedyr. I tillegg vil de undersøke nivåer av miljøgifter. Er Skyes nivåer over grenseverdiene?

– I forskning skal vi helst ha flere prøver, gjerne fra mange individer og følge forskningsobjektene over tid. Noen ganger må vi bruke tid på å forklare hvorfor dette ikke er mulig, sier Andvik.

Ungene blir en «detox» for Skye

Prøven de fikk fra Skye denne vinteren, overrasker. Analysene bekreftet at dietten består av marine sjøpattedyr i tillegg til fisk. Likevel er nivåene av miljøgifter lavere enn de forventet.

Det er mulig Skyes diett for det meste består av fisk og unntaksvis av pattedyr, selv om forskerne har observert henne spise sel. Det kan forklare de overraskende lave nivåene.

Men forskerne har også en annen mulig forklaring:

– Vi har en hypotese om at Skye kan ha fått en kalv som ikke har overlevd. Spekkhoggere inneholder mye fett. Derfor overføres mye miljøgifter fra mor til kalv. Det er ikke uvanlig at den første kalven dør nettopp på grunn av dette, sier hun.

Miljøgifter som er fettløselige, overføres fra mor til avkom under svangerskap og amming. Forskerne ser at reproduktive hunner har lavere miljøgiftnivåer generelt enn hanner og ikke-reproduktive hunner.

Dette vises også på tidstrender der nivåene øker over tid i hanner og ikke-reproduserende hunner, mens de holder seg jevnt lavere hos reproduktive hunner.

Dette skjer hos alle pattedyr, og tallenes tale er klar:

– Det er anslått at 50 prosent av de førstefødte kalvene dør, forklarer Andvik. Den første kalven mottar den største dosen av miljøgifter fordi den får det moren har samlet fram til det tidspunktet i livet. Vi tror at det er årsaken til at så mange førstefødte dør.

Andvik forklarer at de påfølgende kalvene dermed får i seg mindre miljøgifter fordi moren allerede har blitt kvitt en del av dem. Den første kalven blir derfor en slags «detox».

Det kan også forklare hvorfor prøven til Skye er så ren som den er. Kalvene derimot er de nye bærerne av disse miljøgiftene.

Norwegian Orca Survey har tatt prøver fra andre spekkhoggere som viser at nivåene av miljøgifter generelt er svært høye hos dyrene som spiser sel.

Det er verst hos hannene som ikke kan overføre miljøgifter. Prøver fra flere individer viser nivåer som ligger godt over det som regnes som trygge grenseverdier. Stoffene det testes for er blant annet kvikksølv og PCB. De er forbudte i dag, så de høye nivåene skyldes gamle synder.

Prøvesvarene fra Skye gjør at forskerne blir interesserte i kalvene hennes også. Hvordan står det til med sønnene hennes?

Hvordan går det med kalvene?

Hver gang Jourdain har observert Skye, har de to sønnene vært med henne. Skye er matriarken, lederen, av den lille flokken. Da Jourdain så henne første gang i 2016 hadde hun to kalver. Under pandemien fikk hun en til. Skyes flokk er liten til å være en spekkhoggerflokk, men det kan skyldes dietten mener Jourdain:

– Kalvene følger moren hele livet. De har tett kontakt. Men hvis gruppen blir for stor, kan de bryte ut og lage sin egen familie. Det gjelder særlig hvis de lever av pattedyr. Da blir konkurransen om maten stor.

Nylig har forskere ved Norwegian Orca Survey tatt prøver av den eldste sønnen til Skye. Prøven ble tatt på sommeren når det ikke er sild. Derfor håper de at den vil gi flere svar på hva dietten består av.

Prøvene er også gentestet. Derfor kan de si med sikkerhet at begge de unge hannene som følger henne, er Skyes barn.

Jourdain er nysgjerrig på om andre spekkhoggere i området kan være i slekt med Skye nettopp fordi dietten bidrar til at flokkene må være mindre enn det som er vanlig.

– Vi skulle gjerne ha gentestet spekkhoggerne som Skye treffer regelmessig for å vite mer om slektskapet, sier Jourdain.

Blir de stresset av hvalsafari?

Jourdain og Andvik mener det er flere faktorer som kan bidra til stress hos spekkhoggerne. Blir de for eksempel stresset av å ha mange båter rundt seg i turistsesongen?

Når det er en nedgang i en bestand, er det ikke lett å peke på enkeltfaktorer som årsak. Ofte er det flere ting som bidrar.

Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva disse årsakene kan være. Også her har Jourdain unike data:

– Vi fikk tatt en prøve av Skyes nest eldste sønn under covid-pandemien. Da var det ingen turister. Så fikk vi tatt en prøve av ham nøyaktig ett år senere da turistene var tilbake, sier Jourdain.

Reiser til Canada for å lære

Foreløpig er ikke resultatene klare, men disse prøvene vil bidra til å avdekke hvordan spekkhoggere reagerer på turisme.

I prøven skal Andvik og Jourdain undersøke nivået av stresshormoner. Dette er bare mulig på grunn av Joudains katalog av individer og evne til å skille spekkhoggere fra hverandre.

De to håper forskningen kan bidra til mer innsikt i disse dyrenes liv og at bestanden blir bedre tatt vare på.

Mye av forskningen på disse dyrene er gjort på bestander i Canadiske farvann. Det er usikkert om data fra disse bestandene kan overføres til de norske. Derfor mener Jourdain at det er viktig å forske på vår lokale bestand.

Både Andvik og Jourdain skal snart reise til Canada for å lære mer om labotorieteknikker av eksperter.

Målet er å sammenligne norske og canadiske spekkhoggere for å få en bedre forståelse over hvordan stressfaktorer påvirker dem.

Referanser:

Eve Jourdain, Clare Andvik mfl.: Isotopic niche differs between seal and fish-eating killer whales (Orcinus orca) in northern Norway. Ecology and Evolution, 2020. Doi.org/10.1002/ece3.6182

Clare Andvik, Eve Jourdain mfl.: Preying on seals pushes killer whales from Norway above pollution effect thresholds. Scientific reports, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-68659-y

Eve Jourdain mfl.: Killer whale (Orcinus orca) population dynamics in response to a period of rapid ecosystem change in the eastern North Atlantic. Ecology and Evolution, 2021. Doi.org/10.1002/ece3.8364

Lauren J.N. Brent mfl.: Ecological Knowledge, Leadership, and the Evolution of Menopause in Killer Whales. Current Biology, 2015. Doi.org/10.1016/j.cub.2015.01.037

Jean-Pierre Desforges mfl.: Predicting global killer whale population collapse from PCB pollution. Science, 2018. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.aat195

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER