I sjøen rundt Frøya på Trøndelagskysten duver runde oppdrettsmerder tett i tett. Her holder en av verdens største produsenter av oppdrettslaks til. Og nå skyter oppdrett og dyrking av andre arter fra havet fart for alvor.

Ikke all produksjon er like lett å få øye på. Fargerike båtblåser spredt utover sjøen, som brikker på et kinasjakkbrett, signaliserer at noe skjer under overflaten. Der duver Seaweed Solutions tarefarm.

Seaweed Solutions er basert i Trondheim og har holdt på i ti år med utvikling av taredyrking som en ny industri. Målet er å dyrke tare i stor skala og bli ledende eksportør av klimavennlig mat, fôr og bioplast i Europa.

Nylig publiserte den britiske næringslivsavisen Financial Times en video om gründerbedriften, under tittelen bærekraftig avling for fremtiden.

Billig i kosten

Bedriften foretar alle ledd i produksjonen selv, fra såing og dyrking til høsting og salg. Brunalgen tare kan dyrkes som en hvilken som helst plante, bortsett fra at den grønne åkeren er byttet ut med blått hav.

– Den trenger ingen andre innsatsfaktorer enn rent sjøvann og sollys, forklarer daglig leder Jon Funderud til forskning.no.

Siden oppstarten i 2009 har de gjennomført flere pilotprosjekter med taredyrking i sjøen ved Inntian utenfor kommunesenteret Sistranda på Frøya. Møysommelig har de testet alle stadier av dyrking av sukkertare og bu-tare, som begge er brunalger.

Prosjektet skjøt for alvor fart i 2019, da bedriften fikk 16 millioner i støtte fra Horisont 2020 til å nå ut med produktet i markedet.

– Det gjorde at det også ble enklere å få private investorer til å skyte inn penger, sier Funderud. Han er marinbiolog fra NTNU, og tok mastergraden på integrert oppdrett av tare og sjøpølse.

Sår på tau

Nå er de midt i innhøstingen av flere tonn tare som eksporteres i store frosne blokker til matprodusenter i Nord-Europa.

– Vi sår kimplanter av taren inne på klekkeriet midtvinters, hvor de gror seg fast på tauverk. Så senker vi tauene horisontalt i sjøen, slik at taren vokser som en vertikal skog, forklarer Funderud.

I samarbeid med blant andre Sintef Ocean, har de forsket på hvordan de best kan behandle de unge frøplantene, eller kimplantene, for at de skal vokse optimalt.

– De må ha det kaldt og mørkt i starten, fordi det må ligne mest på naturlig vekst i sjøen om vinteren, sier han.

Høstes 2 meter lange

Fra slutten av april og ut til mai-juni er taren klar for innhøsting.

– Da har den vokst til å bli én til to meter lang, en formidabel vekst på fire måneder, sier Funderud.

– Gror det ikke mye skjell og andre uhumskheter på taren?

– Det er veldig avhengig av sesongen. Det er lite påvekst når vi høster så tidlig som i mai-juni, forsikrer han.

I tillegg må de kutte den på riktig sted, og skylle den godt. Til å forske frem best mulig prosessering, har de samarbeidet med Sintef Industri.

Brukes i retter på Michelin-restauranter

Seaweed Solutions leverer den ferske taren til Hitramat, som pakker og fryser den som råvare i 10 kilos blokker.

Taren går mest til eksport, men brukes også på restauranter i Trondheim, som Credo og To rom og kjøkken. Credo bruker bare lokale råvarer og har én Michelin-stjerne.

– Vi fokuserer mest på større aktører i det europeiske markedet, og selger den blant annet som råstoff til vegetarprodukter, sier Funderud.

De eksporterer nå til matvareprodusenter i Norden, Tyskland og Nederland.

Selskapet satser foreløpig ikke på salg direkte til forbruker i dagligvarebutikker. En annen mulighet er å selge det som tørket produkt.

– Men det har foreløpig for lite lønnsomhet fordi det er for ressurskrevende.

Øl med tare vant pris

Seaweed Solutions har riktignok levert tørket tare til den lokale, småskala ølprodusenten Bryggeriet Frøya. Nylig vant bryggeriet gullmedalje i European Beer Challenge for øltypen Furia som har tare som smakstilsetning, ifølge en artikkel i Hitra Frøya.

På sikt kan tare bli en ingrediens i alt fra knekkebrød og pesto til akevitt og krydder.

Bioplast er også et marked de forsøker å komme inn på. Dette betyr å produsere produkter av naturprodukter, som tidligere har vært laget av plast – som sugerør.

Økende interesse for bærekraftig mat

Foreløpig har selskapet bare seks fast ansatte, og leier inn sesongarbeidere under høstingen.

Kapasiteten hittil har vært produksjon av 100 tonn. Nå utvider de farmen til å kunne produsere 500 tonn tare, over et område på 19 hektar.

– Vi tror timingen er helt riktig, det er stor og økende interesse for bærekraftig mat som dette blant kokker, veganere og vegetarianere, sier Jon Funderud.

– Vegetarprodukter vokser med 30 prosent i året. Vi oppskalerer nå for å møte den økende etterspørselen, sier Funderud.

Ikke bare er tare rik på fiber, mineraler og jod, som gjør den aktuell spesielt for veganere.

Taren er også bærekraftig, i motsetning til mye annen matproduksjon som innebærer å hogge regnskog. Tvert imot bidrar taren til CO₂-fangst og produserer oksygen.

Tareskog er som en enorm undersjøisk regnskog å regne, som bidrar positivt til klimaregnskapet.

• Les også denne saken fra NIVA: Taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet

Krevende søknad på Horisont 2020-midler

Seeweed Solutions fikk altså forskningsbidrag fra EU på flere millioner kroner i 2018. Men det var etter flere søknader uten å få napp. Søknadsarbeidet var krevende og omfattende.

– Horisont 2020 og lignende programmer i EU er blitt veldig konkurranseutsatt. Vi fikk gjennomslag på den femte søknaden. Med tanke på hvor små vinnersjansene er og hvor mye søknadsarbeidet krever, vet jeg ikke om jeg vil anbefale andre å prøve på det samme, sier Funderud.

– Men det er klart at når man først har kommet gjennom er det fantastisk god støtte for en liten bedrift som vår, legger han til.

Han mener man må vurdere om man heller bør bruke tiden på å utvikle produktet i fasen før kommersialisering.

Seaweed Solutions har likevel fått mye nyttig ut av de markedsrelaterte oppgavene som EU-støtten krevde. De har hatt samarbeidprosjekter med forskningsmiljøer i Frankrike, som var lærerikt. De har også samarbeid med NMBU om tare til bruk i dyre- og fiskefôr.

– Nå ser vi bare fremover, og det er gøy å se den økende interessen for tare som bærekraftig næringsmiddel, sier han.

Produksjonen er ennå ikke lønnsom. De driver i relativt liten skala og mye forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) gjenstår fortsatt.

– Denne næringen vil bli stor

– Jeg er overbevist om at denne næringen vil bli stor, sier seniorforsker Dagbjørn Skipnes i Nofima. Tare som menneskeføde er et av temaene han forsker på.

Globalt øker befolkningen, matbehovet stiger, mens dyrkbar mark blir mangelvare. Behovet for å dyrke mer av maten i havet, øker. Derfor forsker Nofima på næringsinnholdet i nye råstoffer som kan dyrkes i havet. Målet er å finne optimale metoder å bearbeide råstoff på.

Han mener det er på tide at vi i Norden kommer etter Asia i å utnytte tare til mat.

– Taredyrking utkonkurrerer lakseoppdrett innen aquakultur på verdensbasis. Særlig Asia er storprodusenter, sier Skipnes. Tare brukes mye i asiatisk mat.

Langs norskekysten har tare lenge blitt høstet som gjødsel og tilskudd til dyrefôr. Men som mat er tare relativt nytt i Norge.

– Det er i hovedsak gunstige sider ved å bruke tare til mat. Den har fiber, mineraler og fungerer som salterstatning, sier Skipnes.

Høyt jod-innhold

Sukkertare har særlig en gunstig effekt som smaksforsterker, og kan langt på vei erstatte salt.

– Ved å tilsette en halv prosent sukkertare, kan matprodusenter reduserte saltinnholdet betydelig, sier Skipnes. Det er gunstig fordi for salt mat kan være uheldig, særlig for høyt blodtrykk.

Jod-innholdet er veldig høyt i noen av tare-sortene. Man skulle tro det var fint, særlig fordi halvparten av Norges befolkning får i seg for lite jod. Særlig gravide bør være bevisst på å få i seg nok jod.

• Les også: Kan tare i kosten gjøre at flere får i seg nok jod?

Men som med alt annet, er måtehold viktig. Og det må ses i sammenheng med hva man ellers spiser av jod-holdig mat.

Jod finnes mest i melk, meieriprodukter og saltvannsfisk.

– Hvis man ellers får i seg nok jod, kan man få for høyt jod-inntak om man i tillegg spiser sukkertare flere ganger i uken, sier Skipnes.

– Men for veganere bør jo tare da være en god kilde?

- Ja, hvis man sjelden eller aldri spiser fisk eller drikker melk, kan man få for lite jod. For dem kan tare være en god kilde til nok jod, innrømmer han.

50 gram dekker dagsbehovet

Men for folk flest kan jod-nivået i sukkertare bli for høyt, dersom man spiser mye. Særlig rå, tørket tare har mye jod.

Om man holder seg under 50 gram kokt sukkertare, bør man være ganske trygg på at man ikke får i seg for mye jod, opplyser postdoktor Marthe Jordbrekk Blikra i Nofima til forskning.no.

Når du koker eller bløtlegger tare, så går jod ut i vannet.

Nofima forsker derfor på å finne kunnskapsbasert prosessering som gjør taren best mulig egnet som menneskeføde.

– Koking er mest effektivt for å få ned jod-innholdet i sukkertare. Dernest virker også blanchering, som er trekking på ca 45 grader.

Da skifter også brunalger, som sukkertare er en underart av, farge fra brun til frisk grønn. Tørking av tare endrer ikke jod-innholdet nevneverdig.

Bu-tare har vesentlig lavere jod-innhold.

Skipnes viser til at Mattilsynet anbefaler et daglig inntak av jod på maksimalt 600 mikrogram i gjennomsnitt for voksne.

– Det er viktig at produsentene merker pakkene med anbefalt daglig inntak, og beste tilberedningsmetode hvis dette selges direkte til forbrukere, sier Blikra.

Spennende med arbeidsplasser

I Kina, Japan, Korea og Vietnam er tareanlegg en stor industri. I Europa er det lite dyrking, men en del taretråling av tare som vokser naturlig.

Hele 60 prosent av det europeiske volumet tråles langs Norskekysten.

– Bare du drar til Danmark eller Island, selges tare i butikkene, og brukes oftere i retter på restauranter, forteller Dagbjørn Skipnes i Nofima.

Han mener oppdrett av tare er veldig gunstig klima- og miljømessig. Ikke bare fordi den ikke trenger å fôres, men vokser bare med friskt sjøvann og sollys. Men også fordi den spiser CO2 og produserer oksygen.

– Det er en svært bærekraftig næring. Det er spennende at denne næringen i tillegg kan bidra med næringsrik mat, og samtidig skape nye arbeidsplasser i Norge, er spennende.

Referanser:

M. J. Blikra, D. Skipnes mf: «Utfordringer knyttet til prosessering og analyse av norsk tare, med fokus på sukkertare og butare.» Rapport 34/2020, Nofima.