Tang og tare trenger ikke gjødsles og behøver bare sollys og sjøvann for å vokse. Derfor trekkes det gjerne frem som miljøvennlige ressurser vi kan bruke mer av.

Forskere er i gang med å se på hvordan tare kan brukes i dyrefôr, fiskemat, og også som en ingrediens på middagstallerkenen.

Tare har nemlig høyt innhold av fiber og mineraler, den har også umami som fungerer som en smaksforsterker.

Så har tare naturlig masse jod, et mineral som mange i Norge får i seg for lite av.

Jod beskytter faktisk sjøplantene mot for mye sollys og oksygen.

Jod-mangel

I en rapport laget av Nasjonalt råd for ernæring i 2016, var konklusjonen at jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt. Senere studier viser også at mange gravide og ammende får i seg for lite av mineralet.

Det er spesielt viktig at kvinner som skal få barn har høye nok verdier. Mild- til moderat jodmangel hos mor ser ut til å kunne ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling og adferdsproblemer hos barnet, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Tare kan være en viktig kilde til jod, samtidig må man ikke spise for mye, sier Marthe Jordbrekk Blikra.

Hun er postdoktor ved Nofima. Blikra og kolleger har nylig laget en rapport der de har sett på hvor mye som er trygt å spise av to vanlige arter: sukkertare og butare.

Selv om tare inneholder jod, kan det bli for mye av det gode. Planten tar også opp enkelte tungmetaller i seg.

En toppet spiseskje med tørket sukkertare kan inneholde opp til 25 tusen mikrogram jod, ifølge Matportalen.no.

Til sammenligning er det anbefalte daglige inntaket av jod 150 mikrogram og ikke over 600 mikrogram.

Det viser at spesielt tørket tare må brukes med forsiktighet. Fersk eller kokt tare kan du spise mer av.

Ingen naturlige jod-kilder for veganere

– Det er mye spennende man kan gjøre med tare og det har begynt å komme enkelte produkter på markedet, sier Blikra.

Tørket tare kan man drysse over maten eller ha i grøt, brød eller lignende. Fersk tare kan også kokes, stekes, fermenteres eller brukes rå.

Hvit saltvannsfisk er den eneste matvaren som har et naturlig høyt innhold av jod, ifølge Folkehelseinstituttet. Ellers inneholder melk jod fordi kyr får fôr som er tilsatt stoffet. Videre er det litt jod i jodtilsatt salt, i egg og andre fiske- og melkeprodukter.

Ikke alle får i seg nok av matvarene til at det dekker det anbefalte behovet.

– Det finnes egentlig ingen gode kilder i kostholdet vårt som veganere kan spise. Der kan tare være en god kilde, sier Blikra.

Så hvor mye kan man spise?

Mye mindre enn en teskje

Det er ikke så lett å lage anbefalinger, fant forskerne ut. Det er fordi innholdet av jod og tungmetaller kan variere ut fra for eksempel hvor taren har vokst og hva slags vær det har vært.

For sukkertare er jodinnholdet den største begrensningen for hvor mye du kan spise, mens det er tungmetallet kadmium som setter begrensinger for butare.

– Det er fortsatt en del usikkerhet. Forskere har funnet ulike resultater, sier Blikra.

Tidligere studier gir likevel en pekepinn.

Om du spiser tørket sukkertare som ikke har vært kokt eller prosessert, får du maks anbefalt jod-dagsdose med 0,12 gram. Det er cirka 1/4 av en teskje. Del det på fire igjen, og du har dagsbehovet.

– Det er veldig små mengder som skal til. Du kan drysse bittelitt over salaten. Om du spiser en slik mengde daglig, så vil det mest sannsynlig være trygt i forhold til andre komponenter, sier Blikra.

Butare inneholder mindre jod, og her er det mengden kadmium du må passe på. Ifølge Pierrick Stévant, som undersøkte butare fra Frankrike, så inneholder 3,3 gram, cirka 3 teskjeer tørket butare rundt 27 prosent av den tolerable dagsdosen for kadmium.

– Innholdet kan variere og bli både høyere og lavere, så vi trenger mer kunnskap om variasjonene. Dessuten må det ernæringseksperter på banen og si noe om hvor mye kadmium som finnes i den andre maten vi spiser, og ut ifra det komme med anbefalinger til hvor mye butare vi kan få i oss i tillegg. Eller vi kan redusere mengde kadmium ved å bearbeide taren før den spises, sier Blikra.

En større porsjon når taren er rå eller kokt

Tare inneholder mye vann. Om du spiser den fersk eller kokt, istedet for tørket, kan mer brukes.

Studier har vist at innholdet av jod blir redusert når sukkertare kokes eller legges i varmt vann.

Men funnene er ikke samstemte. Jod ble redusert med mellom 38 og 94 prosent i forsøkene.

Basert på de tidligere funnene, kom Nofima-forskerne fram til at du kan spise mellom 8 og 20 gram fersk sukkertare før du overstiger maksanbefalingen for jod-inntak. Det kan veies opp på en kjøkkenvekt.

Kokes den kan du bruke mellom 35 og 160 gram.

– Det er vanskelig å forholde seg til så store variasjoner. Men om man spiser rundt 35 gram så skal det være greit i alle fall, sier Blikra.

Av butare kan du spise opp til 33 gram fersk eller kokt, ifølge rapporten.

Trenger å kunne styre innholdet bedre

Det dyrkes allerede tare i Norge i dag som brukes til litt forskjellig. I 2019 var 163 konsesjonstillatelser i drift.

I den nye rapporten oppsummerer forskerne med at det trengs mer forskning på hvordan man kan styre innholdet i tare som skal brukes i matprodukter.

– Jeg tror det er veldig viktig å være sikker på at ting er trygt og sunt før det kommer mye på markedet og før det blir «inn». Nå er det en nisje. Når man får på plass rammene, tror jeg at dette har mye potensial, sier Blikra.

– Det dyrkes mye tare i Norge allerede, det er potensiale for å dyrke mer. Det er en veldig bærekraftig ressurs.

Hun nevner at det allerede finnes noen produkter på markedet, som vegansk grøt med tilsatt tare for å få opp jodinnholdet. Hun tror at det må være enkelt å ta i bruk disse produktene, for at det skal være noe som brukes av mange. Og da må matindustrien gjør seg noen gode betraktninger rundt hva som er bra å tilsette slik at tare kan bidra som en nyttig ingrediens, uten at verdiene blir for høye.

– Det som gjør det litt vanskelig per nå, er at forbrukerne rett og slett må være litt opplyste. Jeg tror absolutt at tang og tare kan være en nyttig ressurs, men jeg tror det må jobbes mer med produktutvikling og folkeopplysning.

– Tryggere med vanlig jod-tilskudd

Sigrun Henjum er professor i ernæring ved OsloMet. Hun forsker blant annet på jod-status i befolkningen. I en tidligere studie, omtalt i en sak på forskning.no, fant hun og kolleger for eksempel at tre av fire ammende får i seg for lite jod.

– Tror du tare kan bli en god kilde til jod?

– Tare kan ha veldig høye nivå av jod, som ikke er bra, og har i tillegg varierende mengder jod, derfor bør du være veldig forsiktig med inntak av tare, svarer Henjum forskning.no på e-post.

I en artikkel fra 2019 publisert på Tidsskrift for Den norske legeforening, advarte Henjum og andre fagpersoner mot at ukritisk inntak av tang og tare kan ha helserisiko, spesielt for gravide, ammende og personer med sykdommer knyttet til skjoldbruskkjertelen.

Også Mattilsynet anbefaler å unngå å spise store mengder av tang og tare inntil mer kunnskap er på plass.

Det selges kosttilskudd på markedet med tare, og også de bør man være forsiktig med, sier Henjum.

– Kosttilskudd med tare har også problemet at jodinnhold kan variere, så det er tryggere å bruke vanlig jodtilskudd.

Hun tror det er mulig å finne måter å bruke tare slik at det blir trygt. Men sier det må forskes mer på hvordan man da kan stabilisere nivået av jod.

For at folk skal få i seg nok jod må de være bevisste på hvilke kilder de har til det i kostholdet, sier Henjum.

– I Norge er det jod i matvarer som melk, meieriprodukter og hvit fisk. Spiser du lite eller ingenting av dette, bør du ta jodtilskudd. Du bruke «jodkalkulator» som melk.no har utviklet for å finne ut hvor mye jod du får i deg.

Referanse:

Marthe Jordbrekk Blikra, Dagbjørn Skipnes, Estefanía Noriega Fernández og Torstein Skåra: «Utfordringer knyttet til prosessering og analyse av norsk tare, med fokus på sukkertare og butare», Nofima, Rapport 34/2020. Utgitt august 2020

Les også:

Norske kvinner har jodmangel. Det øker risikoen for trøbbel i svangerskapet.