Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Forskere har sett på mulige positive og negative effekter av taredyrking på økosystemer i havet.
(Illustrasjonsfoto: NIVA)
Taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet
Dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.
Taredyrking er foreløpig en liten industri her til lands, og det finnes i dag begrenset informasjon om miljøkonsekvenser og -påvirkninger av kommersiell taredyrking.
Selv om dyrkingsforholdene varierer, beskrives de som gode langs store deler av kysten.
– Områder med stabil og god næringstilgang og områder offshore skiller seg ut som spesielt velegnede. Det er liten tvil om at det er et stort potensial for dyrking av tare langs norskekysten, sier seniorforsker Kasper Hancke ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Han er prosjektleder for forskningsprosjektet KELPPRO hvor forskere de seneste fire årene har undersøkt miljøpåvirkninger av taredyrking langs norskekysten både i åpne vannmasser og på havbunnen.
De har også evaluert mulige positive og negative effekter på økosystemer i havet.
Liten industri – foreløpig
Vil en oppskalering av taredyrkingen være positivt eller negativt for biomangfoldet langs kysten? Vil dyrkingsanlegg fungere som kunstig tareskog? Eller vil nye anlegg fremme spredning av fremmede og uønskede arter?
– Disse viktige spørsmålene forsøker vi å svare på, slik at vi kan sikre en bærekraftig utvikling av taredyrking som industri og en langsiktig kunnskapsbasert forvaltning, forklarer Hancke.
Prosjektet er nå ute med rapporten Miljøpåvirkninger av taredyrking og forslag til utvikling av overvåkingsprogram.
I rapporten er det estimert et høstingspotensiale på 70 til 200 tonn tare per hektar per år. Med andre ord: Med den rette tekniske utvikling og interessen i markedet kan en kraftig oppskalering av tareindustrien være på trappene langs norskekysten.
Annerledes enn fiskeoppdrett
I motsetning til fiskeoppdrettsanlegg, tilføres ikke taredyrkingsanlegg næringsstoffer eller annet for å fremme veksten. Nettoutslippet av næringsstoffer fra taredyrkingsanlegg er dermed negativt, gitt at taren høstes og tas ut av sjøen.
Tarenæringen er dermed i en helt annen posisjon enn fiskeoppdrettsnæringen.
– Våre resultater viser at negative miljøpåvirkninger av taredyrking i normal drift vil være små sammenliknet med fiskeoppdrett. Dette er lovende for industrien og betyr at behovet for miljøovervåkingen kan anbefales å være mindre omfattende for taredyrking enn for fiskeoppdrettsnæringen, sier Hancke.
Tidlig innhøsting er en fordel
Forskningsprosjektet viser at storskala taredyrking kan påvirke lokale og regionale økosystemer på ulike måter. Eksempelvis gjelder dette gjennom avsetting av organisk materiale på havbunnen.
– Ved normal drift løsrives og frigis det tare tilsvarende 8–13 prosent av høstet biomasse per år. Våre undersøkelser viser imidlertid at hvis høstingen forsinkes til sent på sommeren, kan tapet utgjøre opp mot 50 prosent av høstet biomasse. For hver kilo tare vi høster fra sjøen blir det altså 80 til 130 gram igjen, men opptil en halv kilo om vi venter til sent på sommeren, sier Hancke.
Ifølge forskeren er dette de første tallene av denne type i Europa. Kun to studier har estimert dette tidligere, begge fra Kina.
Ved normal drift av et tareanlegg var effektene på havbunnen av frigitt tare minimale. I KELPPRO-prosjektet går det frem at taredyrkingsanlegg i den størrelsen som finnes i Norge i dag, trolig ikke påvirker biodiversitet eller økologisk funksjon i nærliggende områder.
Derimot viste eksperimenter med deponering av mye tare, tilsvarende et «worst-case»-scenario der all taren fra et dyrkningsanlegg går tapt i sjøen, at det kan forventes betydelig reduksjon i oksygenforholdene ved bunnen, reduksjon i biodiversiteten, samt produksjon av sulfid, som er giftig for fisk.
Påvirker ikke planteplankton
I rapporten pekes det på flere positive sider ved taredyrking.
Eksempelvis kan taredyrkingsanlegg redusere mengden næringsstoff i områder hvor vannmassene er truet av overgjødsling. Tare som frigis fra anlegg, kan også bidra som en matressurs for bunnlevende organismer og dermed stimulere til bedre levekår og økt biologisk mangfold på havbunnen.
Forskere peker også på et oppsiktsvekkende funn.
– Våre studier viser at naturlig planteplankton i sjøen ikke konkurrerer om næringsstoff med tare dyrket i anlegg. Dette vil si at det er ingen risiko for påvirkning av næringsnettet i vannmassene fra taredyrking og dermed for fødegrunnlaget for dyreplankton og fisk, sier Hancke.
Han forteller at resultatene viser at dette gjelder uansett størrelsen på anlegget. Årsaken er at planteplankton tar opp næringsstoffer lettere og raskere enn tare og på den måten unngår konkurranse.
Mulig klimaløsning
De seneste årene er det blitt regnet og spekulert mye på i hvilket omfang taredyrking kan bidra som klimaløsning gjennom opptak og langtidslagring av karbon fra havet og atmosfæren.
Mye tyder på at det er store muligheter for å fjerne karbon fra havet via taredyrking, men det er foreløpig lite empiri til støtte for dette.
I rapporten anbefales derfor at det gjennomføres undersøkelser som kartlegger og tallfester muligheten for å bruke taredyrking til opptak av CO2 fra havet.
Tareanlegg som kunstig habitat
I rapporten diskuteres det også om tareanlegget kan bidra til økt biologisk mangfold i områder der naturlig tareskog er truet eller borte.
– Vår forskning har dokumentert at tareanlegg kan fungere som kunstige leveområder og etablere dyresamfunn lik naturlige tareskoger, men med færre arter og individer, sier Hancke.
Hvorvidt tareanlegg bidrar til uønsket spredning av arter, gener og eventuelle sykdommer i havet, er mer uvisst. Imidlertid peker KELPPROs resultater på at fremmede, uønskede arter kan utnytte taredyrkingsanlegg også utenom vekstsesongen.
Plassering av tareanlegg spiller sannsynligvis en rolle for i hvilken grad de vil bidra til spredning av arter og hvordan de påvirker det biologiske mangfoldet.
– Viktig med samarbeid
Taredyrking i Norge er en relativ ny næring der forskning og utvikling foreløpig er på et tidlig stadium.
I rapporten anbefales derfor å legge opp til en forvaltning som tilpasses etter hvert som næringen utvikler seg, og kunnskapen øker. Forskerne tror det er sannsynlig at det utvikles nye typer anlegg og at det kan introduseres nye arter av tang og tare enn det som er praksis i dag.
Avslutningsvis peker rapporten på at samarbeid mellom forskning, forvaltning og næring er viktig for å følge utviklingen innen tarenæringen.
– Ved å forstå økosystemets spilleregler, og med en solid forankring i kompetanse og erfaring gjennom mangeårig forskning på naturlige tareøkosystemer, kan en økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling av taredyrkingsindustrien sikres, sier Kasper Hancke.
Referanse:
Kasper Hancke mfl.: Miljøpåvirkninger av taredyrking og forslag til utvikling av overvåkingsprogram. NIVA-rapport;7589-2021
Om forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet KELPPRO er finansiert av Norges forskningsråd.
Foruten NIVA består prosjektpartnerne av SINTEF, NTNU, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Syddansk Universitet (SDU) og ledende aktører i den norske tareoppdrettsindustrien.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?
