Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sebrafink kan lære sang av brødrene sine. (Foto: G. Huet des Aunay)
Fugler lærer som regel sang av foreldrene sine. Hos sebrafinkene lærer hannene sang av faren.
Ny studie viser imidlertid at unge hanner som har vært isolert fra far i stedet kan bruke en flink bror som sanglærer.
Biologer er svært interessert i hvordan fugler lærer seg de kompliserte og ofte gjentagende lydsekvensene vi kaller fuglesang. Ikke minst fordi det kan gi større innsikt i hva og hvordan dyr lærer å kommunisere.
Innsiktene kan også ha betydning for forskning på hvordan barn lærer seg å snakke.
Lytter og memorerer
Sebrafink er en fugleart som ofte brukes som modell fordi det allerede har vært gjort mange studier på denne fuglen.
De små sebrafinkene begynner å lære seg sang allerede fra de er 14 dager gamle. Læringen går gjennom flere faser.
Først må den lille fjærkledde håpefulle lytte og memorere sangen til faren. Deretter må den hente fram disse lydbildene fra minnet og sammenligne dem med egne spede forsøk på å lage de samme elegante tonene.
Ble isolert
Ved tyske Max Planck Institute for Ornithology ble 14 dager gamle hannfugler skilt fra far og plassert sammen med mor.
- Hos de fleste artene som er studert, vil det å fjerne ungene fra voksen sang føre til unormal sangutvikling, skriver forskerne Sébastien Derégnaucourt og Manfred Gahr i en artikkel i tidsskriftet Biology Letters, der resultatene er presentert.
Det var bare de av kullene med minst to hanner i ungeflokken som deltok i studien.
Etter 35 dager ble én av hannene plassert hos faren. Den kunne dermed lytte til ekte sebrafinksang dagen lang. Resten av kullet ble plassert i lydtette omgivelser.
Etter en uke ble finkebrødrene gjenforent. Etter hundre dager i samme bur, uten foreldre, ble så finkenes sang sammenlignet.
Lærte av bror
Det viste seg at farens sangmønster kunne gjenfinnes hos begge brødrene, også hos den av dem som ikke hadde hørt faren synge i den kritiske perioden da sangevnen etableres.
Sønn nummer én er navnet forskerne setter på fuglen som ikke hadde hørt farens fuglesang.
- Denne sønnen lærte disse lydene ved å imitere broren, fastslår de. Imitasjonen var imidlertid ikke perfekt og noe av kopieringen gikk tapt mellom sønn nummer og sønn nummer to.
Kvitrer som jevnaldrende
Selv om studien er gjort i menneskeskapte omgivelser, mener forskerne at den kan ha relevans også for måten fugler lærer å synge på i det fri.
Man vet at både sebrafinker og en annen flink sangfugl, stær, danner flokker av ikke-voksne fugler.
Ung sebrafinkhann med far. (Foto: S. Derégnaucourt)
Om det er individer som av en eller annen grunn har kommet bort fra faren sin, kan de kanskje lære sang av andre jevnaldrende i flokken i stedet.
Forskerne trekker ikke direkte paralleller med barns språkutvikling. De peker imidlertid på at det er kjent at barns språkutvikling kan bli påvirket av jevnaldrende. Det finnes også et eksempel fra Nicaragua på at barn på en døveskole utviklet et tegnsystem på egenhånd.
Referanse:
Sébastien Derégnaucourt og Manfred Gahr: ”Horizontal transmission of the father’s song in the Zebra finch (Taeniopygia guttata),” Biology Letters, 12. juni 2013. Se sammendrag.
