Kjære leser - før du går videre må vi advare om at denne artikkelen kan endre ditt syn på de koselige fjærnøstene som er hyppige gjester på norske fuglebrett vinteren i gjennom.

Forskere ved det tyske Max Planck Institute for Ornithology og Etövös Lorand University i Ungarn kan nå nemlig dokumentere at sultne kjøttmeiser kan ha en ganske blodtørstig atferd mot andre bevingede vesener.

Fra frø og insekter…

Kjøttmeisen, som finnes i hele Europa og store deler av Asia, spiser vanligvis insekter, frø og en og annen talgbit på fuglebrettet.

Men i nøden kan den bli mer aggressiv, og forskning fra Ungarn dokumenter nå at den kan gå til angrep på flaggermus i vinterdvale.

Flaggermus i dvale kan være et enkelt bytte som ikke har så lett for å slippe unna. Det har foreligget enkeltobservasjoner, blant annet fra Sverige, som har hintet om det originale diettvalget.

Flere steder er det funnet død og skadet flaggermus med merker etter hakking fra kjøttmeis. Det har vært uklart om dette er flaggermus som er død av andre årsaker eller om det er kjøttmeis som har tatt livet av dyra.

Video fra Istállós-köi-hulen i Ungarn som viser kjøttmeis som spiser en flaggermus den har fanget. (Video: Péter Estók)

…til jakt i hule

For over ti år siden ble ett enkelttilfelle av en kjøttmeis som angrep en flaggermus observert i en hule i det nordøstlige Ungarn.

I en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Biology Letters beskrives det hvordan forskerne gjennom to vintre gikk tilbake til den samme hulen og overvåket den.

De kan nå dokumentere at kjøttmeiser systematisk lette etter, tok livet av og spiste en type dvergflaggermus som overvintret i hulen.

Forskerne observerte 18 tilfeller av hvordan kjøttmeiser fløy langsomt omkring inne i hulen på leting etter bytte og tok livet av flaggermus de fanget.

Noen ganger ble byttet tatt med ut og spist i friluft. Kjøttmeisene begynte sitt måltid med å ta for seg av enten hodet, ryggen eller buken på flaggermusene først.

Foretrakk fôring

Flaggermus er tydeligvis ikke en favoritt på kjøttmeisens meny.

Når kjøttmeisene i området rundt hulen ble kunstig fôret av forskerne med energirik mat som solsikkefrø og flesk, gikk antallet angrep på flaggermus raskt ned.

Flaggermus var altså bare en kost som var aktuell når annen mat ikke var tilgjengelig.

Ved hjelp av lydopptak prøvde forskerne også ut om kjøttmeisen var i stand til å fange opp lydene som flaggermus gir fra seg i det de går ut av dvalen.

Det viste seg at kjøttmeis ble tiltrukket av denne lyden og nærmet seg høyttalerne.

Björn M . Siemers ved Max Planck Institute for Ornithology sier at flaggermus-jakt antagelig ikke er en utbredt atferd blant kjøttmeis generelt.

Ingen trussel

Forskerne ser atferden som en nyskapning. De kan imidlertid ikke ikke fastslå om den har spredd seg mellom ulike geografiske områder gjennom at ulike individer har lært av hverandre - eller om dette er en atferd er noe som kan oppstå spontant ulike steder.

- Dette er antagelig ingen alvorlig trussel mot bestanden av flaggermus, understreker Siemers i en epost til forskning.no.

Han sier at en god del faktorer må være oppfylt for at kjøttmeis skal lykkes med å fange flaggermus.

Blant annet må hulen være ganske vid og godt opplyst, noe den aktuelle hulen var. Normalt er hulene der flaggermusene overvintrer mindre tilgjengelige for fugler.

Selv i denne hulen, hvor det kan synes som kjøttmeis har fanget flaggermus i ti år, lykkes mange flaggermus med å overvintre og formere seg. Kjøttmeisen er dermed neppe noen trussel mot lokale bestander.

Uklar opprinnelse

- Dette er helt sikker en innovasjon, men vi vet ikke når den oppsto. Den ser ut til å være begrenset til individer i Ungarn, kanskje Polen og muligens Sverige, opplyser Siemers.

Kjøttmeisene var ikke ringmerket, så det er ikke kartlagt hvor mange individer som deltok i jakten.

Dvergflaggermus finnes også i Norge, men her til lands er det etter det forskning.no forstår ikke observert kjøttmeis på flaggermusjakt.

- Helt uvanlig

Førsteamanuensis Terje Lislevand ved Bergen Museum, UiB, sier at denne typen atferd er helt uvanlig for kjøttmeis.

Kjøttmeis kan komme opp i slåsskamper med andre arter, spesielt svarthvit fluesnapper om våren, men da er det i kamp om gode reirplasser og ikke som jakt.

- I kamp om reirhull er det som regel svarthvit fluesnapper som jager kjøttmeisen. Slike kamper kan i ekstreme tilfeller ende med døden, sier Lislevand.

Han sier at flaggermus i dvale antagelig er et svært lett bytte, noe som kan forklare atferden som er observert i Ungarn.

Det finnes tilfeller på at fugler ”finner opp” nye måter å skaffe seg mat på. Blant annet er slike innovasjoner kjent fra kråkefugler. Det finnes også et berømt eksempel der blåmeis på de britiske øyer lærte seg å åpne melkeflasker.

Referanse:

Péter Estók, Sándor Zsebok og Björn M. Siemers: ”Great tits search for, capture, kill and eat hibernating bats”, Biology Letters, godkjent for publisering, foreløpig publisert online 9. September 2009.