Bråk når sjefen tar ferie

Uten sjefen til stede blir det klikkdannelse og småkrangling. Forsøk viser at aper trenger ledere for å holde orden i flokken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når lederhannene fjernes fra fredelige makak-aper, forvandles flokken til kranglende klikker.

Det viser forsøkene til evolusjonsbiologen Jessica Flack ved Santa Fe-instituttet i New Mexico.

Hun og kollegene fjernet lederhannene fra flokken av grisehale-makaker (Macaca nemestrina) på Yerkes National Primate Reseach Center i Georgia, USA.

Rivaliserende gjenger

Forsøket viste at leder-hannene var nødvendige for å holde ro i flokken. Med lederhannene til stede gikk samarbeidet i flokken bedre. Lederhannene skapte trygghet, og flokken levde i fred.

"Sjefene ser deg ..."

Da lederhannene ble fjernet, brøt flokken opp i gjenger. De som før hadde vært venner og stelt pelsen på hverandre, ble rivaler.

Aper ville bare plukke skadedyr fra pelsen på medlemmer av samme gjeng.

Forsøket måtte gjøres forsiktig. Hvis lederhannene hadde blitt fjernet helt, ville flokken eksplodert i kaos når nye hanner forsøkte å erobre ledertronen.

Derfor måtte lederhannene holdes et stykke unna. Flokken kunne høre dem, men ikke se dem, eller omvendt i 20 perioder på ti døgn.

Pax macaciana

Lederhannene var apeflokkens fredsbevarende styrker, og innsatsen deres var ikke bare til gagn for flokkens velvære.

Også oppveksten til apeungene ble tryggere, og derfor var ledernes autoritet en viktig betingelse for at flokken skulle overleve.

- For første gang har forskerne virkelig vært i stand til å kaste lys over hvor komplekse primatene er, sier antropologen Davis Lusseau fra Dalhousie University i Halifax.

Lederhannenes oppgave som fredspoliti gjør det mulig å bygge mer komplekse og stabile samfunn.

Forsøks-apen

"Berber-makaken finnes blant annet på Gibraltar, den nordligste viltlevende apearten."

Makaken er den apearten som lever over det største området, fra Nord-Afrika til Japan.

Apene på Gibraltar er en makak-art, og Rhesus-makaken brukes ofte i medisinske forsøk. Den har gitt navn til Rhesus-faktoren, som brukes til typing av menneskeblod.

Grisehale-makaken (macaca nemestrina) som ble brukt i forsøkene til Jessica Flack lever vilt i Sørøst-Asia.

Seint på 1990-tallet ble det oppdaget at nesten alle makaker i fangenskap har hepatitt B. Viruset er ufarlig for apene, men potensielt dødelig for mennesker. Heldigvis er smitte sjelden.

Sex-apen

Eneste norske treff på macaca nemestrina er en preparatomtale fra legemiddelfirmaet Pfizer.

Her beskrives forsøk med et nytt medikament for menn med ereksjonsproblemer. Også forskning.no har tidligere meldt om makaker. De brukes for utprøving av en vaginal-salve mot HIV, og japanske makak-hunner lever et vilt og lesbisk sexliv.

Makakenes innsats for en bedre verden tar tydeligvis ikke slutt med det første.

Les mer:

Yerkes National Primate Reseach Center
HIV-salve
Lesbiske makaker

Powered by Labrador CMS