Komodovaranen dreper med gift

Man har lenge trodd at komodovaranen dreper byttet sitt ved hjelp av en bakteriecocktail i spyttet. Nye funn viser at varanens jaktlykke skyldes gift.

Publisert

Hodet til en komodovaran har blitt skannet ved hjelp av MR (magnetisk resonans) av Bryan Fry, giftekspert ved University of Melbourne, og en rekke andre forskere.

Slik fant de flere giftkjertler i varanens underkjeve.

"Denne krabaten ser ikke akkurat hyggeligere ut når vi nå vet at han er giftig. (Foto: Chris Kegelman)"
"Denne krabaten ser ikke akkurat hyggeligere ut når vi nå vet at han er giftig. (Foto: Chris Kegelman)"

Hittil har teorien vært at komodovaranen dreper ved hjelp av bakteriene man finner i munnen og spyttet dens. Men nye funn går i mot denne teorien.

En analyse av giften ble gjennomført etter at forskerne opererte ut en kjertel fra en dødssyk komodovaran i dyrehage, og det viser seg at giften er lik den man finner hos mange slanger.

- Dette er ikke overraskende, det er ikke uten grunn man sammenligner slanger og varaner, sier zoolog Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

- Tidligere var varaner og slanger sett på som to ulike ordner i dyreklassen reptiler, men nå har man funnet så mange likheter mellom de to at de er slått sammen til ordenen skjellreptiler, forteller han.

Forskjellige bakterier hos forskjellige øgler

Man har trodd at det var kombinasjonen av bakteriene i spyttet til varanen som tar livet av byttet dens.

"Man har ikke funnet samme type bakterier i spyttet til forskjellige varaner. (Foto: Chris Kegelman)"
"Man har ikke funnet samme type bakterier i spyttet til forskjellige varaner. (Foto: Chris Kegelman)"

Et scenario har vært at komodovaranen biter byttet sitt, for så å spore det mens det sakte dør av infeksjon.

Alternativt så man for seg at en varan kunne nyte godt av en artsfelles forarbeid, ved å komme over et byttedyr som allerede var bitt.

Men disse scenarioene er ikke blitt dokumentert, skriver forskerne.

Studien forteller også at man aldri har funnet en noenlunde konsistent bakterieflora i de varanene man har studert – det har vært forskjellige typer bakterier i forskjellige mengder påvist hos de forskjellige individene.

Slanger med bein

Studien peker på at teorien om bakteriedødsfall ikke er forenelig med observasjoner av byttedyr som har gått inn i sjokk etter å ha blitt bitt, og anekdoter om mennesker som fortsetter å blø uvanlig lenge etter et ublidt møte med varanene.

Dette mener de stemmer bedre med en reaksjon på nervegift.

De mener mengden gift som leveres i ett bitt, kombinert med blodtap fra bittet, er det som til slutt tar livet av varanens offer. Det er den samme måten slanger opererer på.

- Den eneste forskjellen mellom varaner og slanger er jo egentlig bare at den ene har bein og den andre ikke, forteller Dolmen.

Tidenes største giftøgle

Funnene har også hatt betydning for paleontologer.

"Denne hodeskallen fra en Megalania måler hele 79 cm. (Foto: Steven G. Johnson / Wikimedia Commons)"
"Denne hodeskallen fra en Megalania måler hele 79 cm. (Foto: Steven G. Johnson / Wikimedia Commons)"

Forskerne har nemlig også studert fossilene etter komodovaranens forfar, Megalania, og de mener den også drepte med gift. Det gjør den syv meter lange øglen til det største giftige dyret som noensinne har levd.

Megalania levde i det sørlige Australia, frem til for rundt 40 000 år siden. Det betyr at de første aboriginerne som bosatte seg i landet faktisk kan ha møtt på den opptil syv meter lange øglen.

Lillebror komodovaranen lever i dag på noen få øyer i Indonesia, blir rundt to-tre meter lange, og veier rundt 70 kg.

Referanse:

Fry et al.; A central role for venom in predation by Varanus komodoensis (Komodo Dragon) and the extinct giant Varanus (Megalania) prisca. PNAS Online Early Edition; mai 2009.