Eneboere i huskø

Hva gjør en hustrengende eremittkreps når den finner et ledig sneglehus i størrelse alt for stor? Stiller seg i kø og venter på likesinnede.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Eremittkrepsen Coenobita clypeatus lever i Karibia. (Foto: AbsolutDan / Wikimedia Commons)

Eremittkrepser er ikke helt som andre krepser.

I motsetning til mange av sine slektninger, mangler de nemlig et skikkelig beskyttende panser på bakkroppen. Stussen er i stedet myk og sårbar, og et temmelig svakt punkt hvis den forblir i det fri.

Eremittkrepsen er altså avhengig av et ledig krypinn. Og heldigvis finnes det slikt å oppdrive. Krepsen stapper den nakne bakenden inn i et tomt sneglehus i passelig størrelse, og er dermed godt beskyttet mot skumle skapninger med kreps på menyen.

Men selv et førsteklasses sneglehus er dessverre bare en midlertidig lettelse for den lille beboeren. Ettersom eremittkrepsen vokser, blir huset stadig trangere. Til slutt er det ikke bønn: Hjemmet må skiftes ut med ett som er større.

Men det kan være lettere sagt enn gjort.

Boligmangel

Ofte finnes det ikke nok egnede sneglehus i omløp, og noen eremittkrepser må gå nakne, står det i ei pressemelding fra Tufts University. Forskere derfra har forsket på eremittkrepsen Coenobita clypeatus, som vanligvis lever i Karibia.

- Jeg har sett eremittkreps slepe rundt på flaskekorker, og til og med kulepennhetter. Det er tragisk, sier professor Sara Lewis fra universitetet.

Men dyra lar seg ikke knekke av de vanskelige boligforholdene. I stedet har de lagt seg til en snodig sosial praksis som letter husjakta for hele gjengen.

De arrangerer husbyttesirkler.

Kreps på rekke

Når en eremittkreps i husbeit jakter etter ny bolig, finner den ikke alltid et passelig nytt hjem. I stedet snubler den kanskje over et hus som er alt, alt for stort. Da skulle man kanskje tro at det beste ville være å forkaste drømmen, og fortsette jakta.

Men ikke Coenobita clypeatus. Den stopper i stedet opp og gir seg til å vente. Etter ei stund kommer det flere til, i ulike størrelser. Og så skjer det utrolige:

Krepsene stiller de seg rett og slett opp i ei slags kaotisk rekke etter fallende størrelse. Hver av dem klamrer seg fast til skallet på en som er litt større.

Og så bytter de hjem, alle sammen.

Idet den største eremittkrepsen svipper over til det ubebodde huset, blir det gamle sneglehuset dens ledig. Der flytter nestemann inn. Og slik fortsetter det til hele gjengen har fått et bedre krypinn å gjemme seg i.

- De tilbringer timevis i kø, og så fyrer kjeden av i løpet av sekunder, akkurat som en dominorekke, sier Randi Rotjan fra New England Aquarium, som ledet studien.

Referanse:

R. D. Rotjan, J. R. Chabot, S. M. Lewis, Social context of shell acquisition in Coenobita clypeatus hermitcrabs, Behavioral Ecology 19, april 2010.

Lenke:

Tufts University: Social Networking Helps Hermit Crabs Find Homes
 

Powered by Labrador CMS