Annonse

Spør en forsker: Duenes hoderykkende hemmelighet

En av leserne våre undrer seg over duers hodebevegelser. Forskere kan fortelle at duer ikke rykker hodet fremover og bakover, selvom det ser slik ut.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 

Når en liten fugl skal ut og gå. (Video: QuangPingDelTorro/Youtube)

I byene er de kjent for å være uredde, små smulespisere som mirakuløst klarer å krysse veier med fjøra i behold.

De gjør benker umulige å sitte på, og de pynter byens statuer med rennende, hvitaktig bæsj.

Noe annet som kjennetegner duene er hodebevegelsen de har når de går.

Hvorfor “hakker” hodet til dua seg fremover når den går? spør forskning.no leseren Odd-Wiking Rahlff.

Biolog Bård Stokke forteller at dua holder hodet mest mulig i ro.

Forskernes svar er at duenes hodebevegelse egentlig er noe helt annet enn hakking. 

Bobbing

- Det ser ut som de hele tiden beveger hodet frem og tilbake, men egentlig stopper de opp med hodet mens kroppen går fremover.

Dette forteller Bård Gunnar Stokke ved Institutt for biologi på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Når kroppen har kommet så langt frem at dua må flytte hodet, beveger dua hodet så langt frem den kan, og holder hodet stille der, fortsetter han.

På engelsk kalles dette bobbing, eller bobbing behavior. 

For å holde fokus

Det er plasseringen av øynene som gjør det nyttig for duene å holde hodet stille mens de går, i følge Stokke.

- Vi mennesker har øyne på fremsiden av hodet, slik at det er lett for oss å følge med fremover mens vi går. Duene har øyne på siden av hodet, og det blir derfor vanskeligere for dem å fokusere når kroppen flytter seg fremover.

- Hvis vi hadde hatt øyene på siden av hodet kan det hende vi også hadde gått slik, spekulerer forskeren.

Her er en animasjonsvideo som er laget for å vise hva duene gjør med hodet når de går:

(Video: gummunq/Youtube)

Byttedyr har øyne på siden

Helene Lampe er professor i zoologi ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at det er en fordel for byttedyr å ha øynene plassert på hver side av hodet.

- Alle byttedyr trenger å ha godt syn i alle retninger for å følge med på om det kommer et rovdyr som vil ta dem, sier Lampe.

Rovfuglene har derimot øynene plassert slik at de peker mer fremover. Dette gir dem dybdesyn, slik at de kan beregne avstanden til byttet.

Ikke bare duer

Dua er ikke alene om de hakkete hodebevegelsene. Forskerne forskning.no har snakket med forteller at for eksempel kyllinger og høner gjør akkurat det samme som dua.

Et annet eksempel er et av våre sikreste vårtegn - linerla. Den nøyer seg ikke med hodeflyttingen.  

- Linerla nikker både med hodet og stjerten, sier Lampe. 

Linerla er også en fugl man kan observere vandrende omkring. Bård Gunnar Stokke mener at gåingen og nikkingen hører sammen.

- Generelt kan vi si at fugler som går som oss, ved at de flytter den ene foten foran den andre, er fugler som nikker med hodet.

Øyne på siden av hodet gjør det lettere for byttedyr å få øye på rovdyr, sier zoolog Helene Lampe.

De fuglene som ikke går, beveger seg fremover ved å hoppe med begge bena på en gang. 

Hoppefugler

- Gåing er nok et resultat av naturlig seleksjon, det vil si at gåing har vært det mest lønnsomme for disse fuglenes overlevelse, og da kommer nikkingen på hodet som følge av det.

- Ellers ville de jo fått store problemer med å se, sier Stokke.

Hvorfor noen fugler går mens andre hopper, har ikke forskerne svar på.

- Jeg tror ikke noen har studert akkurat hvorfor de gjør det ene eller det andre, sier Lampe. 

Både zoologen og biologen tenker høyt rundt hva denne forskjellen kan skyldes.

- Tilfeldig forskjell

Kanskje det har med størrelse å gjøre - at de minste fuglene har nytte av å hoppe for å komme seg rundt i høyt gress?

Eller kan det skyldes hva de spiser - at maten til hoppefugler befinner seg i trærne, mens de som går finner maten sin på bakken?

Hver gang forskerne som forskning.no snakker med finner et mulig svar, kommer de i neste øyeblikk på en fugl som motbeviser det. 

De lander til slutt på at forskjellen i fuglenes framgangsmåte kanskje bare skyldes tilfeldigheter.

- Svarttrost og stær er to fugler som ser ganske like ut, og de spiser meitemark begge to, men den ene går og den andre hopper. Samme mål med ulik metode, altså, sier zoologen Helene Lampe.

- Kråkefugler et eksempel på fugler som både kan hoppe og gå, legger biolog Stokke til.

Powered by Labrador CMS