Hauker har skarpe øyne og ugler hører byttet på lang avstand. Men fugler er ikke kjent for å ha spesielt god luktesans. Nå avslører genene at fugler kan ha bedre luktesans enn antatt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kakapo, en nattaktiv papegøye fra New Zealand, kan være fugleverdenens blodhund. Men papegøyen er svært sjelden og truet. Forskerne regner med at det finnes mindre enn 100 individer igjen. Foto: Don Merton
Fugler har flotte og fargerike fjærdrakter, kompliserte kallerop, suverene navigasjonsevner og intrikate paringsdanser.
Det er ingen tvil om at fugler har svært godt syn og utmerket hørsel, og bruker disse sansene til fulle.
Derimot har det blitt antatt at fugler ikke har spesielt god luktesans, og at lukt ikke betyr mye for fuglers atferd.
Men en ny oversikt over fuglegener indikerer at de fjærkledte har bedre luktesans enn ryktene vil ha det til.
Noen fugler snuser seg kanskje frem til mat, potensielle partnere, og bruker nesen for å unngå rovdyr.
Genene avslører luktesansen
Molekylærøkologer ved Max Planck-Instituttet for Ornitologi i Starnberg i Tyskland, undersøkte genene til ni fuglearter for å se om de kunne finne gener som er viktige for luktesansen.
De ni fugleartene som ble plukket ut, representerer de syv hovedgrenene i fuglenes stamtre, slik at analysen dekket flest mulige typer fugler.
Forskerne så etter gener som koder for luktreseptorer. Det er disse reseptorene som oppfatter lukt. Det er generelt antatt at jo større variasjonen av luktreseptorer er, jo skarpere er luktesansen.
For eksempel har mus omtrent 1000 virksomme luktreseptorgener, mens mennesker har rundt 400.
Nattaktive fugler snuser best
"Får bisken konkurranse ovenfra?"
Blant fugleartene som er undersøkt, er det kakapoen (Strigops habroptilus) som viser seg å være luftens blodhund.
Kakapoen er en svært sjelden og truet papegøyeart som hører hjemme på New Zealand. Papegøyen er nattaktiv og har rundt 667 virksomme luktreseptorgener.
På andreplass kommer en annen nattaktiv landsmann, den brune kiwien (Apteryx mantelli). Den har rundt 600 virksomme luktreseptorgener.
Forskerne tror den gode luktesansen til disse fuglene hjelper dem med å finne mat i mørket.
På jumboplass ligger galahen (Eolophus roseicapillus), en australsk kakadu. Den har bare rundt 107 virksomme luktreseptorgener.
Annonse
Bedre luktesans enn mennesker
- Fugler kan ha like god luktesans som mennesker, og i noen tilfeller, bedre luktesans, sier Silke Steiger, hovedforskeren bak genanalysen, til Sciences nettsted.
Molekylærøkologen understreker likevel at antallet luktreseptorgener bare er en indikasjon. Flere genetiske og atferdsmessige studier må til for å kunne bedømme fuglers luktesans.
Referanse:
Steiger et al., Avian olfactory receptor gene repertoires: evidence for a well-developed sense of smell in birds? Proceedings of The Royal Society B Biological Sciences, 2008; 1 (-1): -1 DOI: 10.1098/rspb.2008.0607
