Slik finner flaggermusen frem

Flaggermusen orienterer seg i mørket ved hjelp av hørselen. Men støy fra regn, vind og vinger kan forstyrre lydbildet. Hvordan klarer de å skille lydene fra hverandre?

Publisert

Hver natt tilbakelegger flaggermus 60 til 70 kilometer i luften. De flyr lavt og fanger insekter med en fart på sju til femten meter i sekundet. 

Men hvordan ser de egentlig byttet sitt om natten? Og hvordan unngår de å krasje med fjellvegger, bygninger og trær i mørket? De bruker hørselen til å navigere seg frem til byttet.

Men støy fra regn, vind og snø forstyrrer lydbildet og gjør det vanskeligere for flaggermusen å få oversikt over omgivelsene. De store bevegelsene flaggermusene bruker på natten genererer lyd som også forstyrrer. 

Nadav Bar ved NTNU har forsket på hvordan flaggermusen likevel treffer byttet sitt. Han har funnet ut at de bruker et avansert filtreringssystem for å skille ut unyttige lyder. Han kaller det low-pass filtrering.

– Dermed kan flaggermusen bevege seg raskt og hensiktsmessig, med utrolig presisjon, sier Bar. 

Sonarskrik

Flaggermusene bruker ekkolokalisering for å navigere. Det går ut på at de sender ut høyfrekvente lyder, såkalte sonarskrik, som ligger på mellom 20 til 100 kilohertz. Det er en lydfrekvens som er for høy til at mennesker kan oppfatte den.

Deretter reflekteres lyden i omgivelsene, som treffer ulike objekter og kommer tilbake som ekko. Ved hjelp av disse ekkosignalene klarer flaggermusen å danne seg et internt bilde av omgivelsene.  

– Du kan sammenligne det med å bruke blits i et mørkt rom. Blitsen treffer ulike objekter i rommet, som lyses opp, og reflekteres tilbake til øyet, sier Nadav Bar, førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

– Flaggermusen bruker lyden på samme måte for å få oversikt over omgivelsen, men feilkildene er langt flere ved bruk av lyd.

Annerledes flytur

Når flaggermusen en sjelden gang flyr om dagen, bruker den synet for å navigere seg frem til byttet. Den flyr da i en rett linje frem til målet.

Om natten blir flyturen mer omstendelig enn på dagen, siden den må orientere seg ved hjelp av hørselen. Flyturen blir derfor mer humpete og svingete, men byttet blir likevel truffet med samme presisjon enten det er dag eller natt.

Foruten evnen til å filtrere bort støy, har nemlig flaggermusen evnen til å måle hvor fort vinkelen endrer seg mens han flyr. En egenskap som er svært viktig for å navigere seg frem til byttet. 

Måler vinkelen underveis

Bar utfører all forskning på flaggermus i utlandet. Han har blant annet vært i Israel, USA, Tyskland og Polen. Som forskningsobjekter er nemlig flaggermus vanskelige å få tak i. De er nattedyr og holder ofte til i grotter eller ubebodde bygninger.

Laboratoriene må også være av en viss størrelse for at flaggermusene skal få nok plass til å fly.

Bar og forskerne bruker hjelpemidler som GPS, FM- sendere, datautstyr og droner som kan  følge etter flaggermusene over lange avstander. Resultatene kan brukes til å forbedre flyegenskaper til ubemannede luftfartøy, som droner, under utfordrene omgivelser. 

––––––––

Saken ble oppdatert 30. mai.