Den veier bare mellom fire og åtte gram, men kan bli hele 40 år. Sammenlignet med en vanlig husmus, som lever tre år, er det svært imponerende.

Nå har forskerne kartlagt genomet til skogflaggermusen (Myotis brandtii), for å finne ut hvordan den holder seg levende så lenge.

– Hormonproduksjonen er noe av det som belaster kroppen vår mest. Skogflaggermusen har en svært lav produksjon av insulin og veksthormon, og cellene er flinke til å reparere de skadene hormonene skaper, noe som er med på å øke levetiden, men det er mange andre ting som også spiller inn, sier Suresh Rattan, forsker i molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus universitet.

Hormoner gjør oss gamle

Rattan forsker på aldring og mener det er en helt klar sammenheng mellom hormonproduksjonen og levetid.

– Det tyder på at hormoner sliter på kroppen, og kastrerte menn lever faktisk en del lenger, sier Rattan.

En koreansk studie konkluderte i fjor med at evnukker – som i gamle dager ble kastrert i ung alder for å være tjenestefolk hos de kongelige uten å være en trussel for haremet – i gjennomsnitt levde 14–19 år mer enn andre.

Rattan tror derfor ikke hormonpiller er svaret hvis man føler seg gammel, for de kan faktisk akselerere aldringsprosessen.

– Når vi passerer 40 år, skrur kroppen selv ned hormonproduksjonen fordi den gjerne vil leve. Hormonene belaster immunforsvaret, og derfor bør man ikke ta hormonpiller med mindre man har en sykdom som krever det, sier han.

Men det er ikke bare lav hormonproduksjon som kan forklare flaggermusens lange levetid.

Flere barn? Kortere liv

Skogflaggermusen blir sent kjønnsmoden, og den får høyst en unge i året. Det er ifølge Suresh Rattan med på å forklare hvorfor flaggermusen lever så lenge.

– Det er en utbredt teori at det er en negativ korrelasjon mellom reproduksjon og levetid. Jo flere unger arten produserer, jo kortere lever den vanligvis, sier han.

Når arten vokser langsomt opp, så må den også bruke mer tid før den kan reprodusere seg – og da er arten ganske enkelt nødt til å leve lenger for å få avkom, er forklaringen.

Hvor lenge er det meningen vi skal leve?

Evolusjonen sørger altså for at levetiden vår stemmer overens med den tiden vi skal bruke til å få unger. Likevel lever vi mennesker mye lenger enn det egentlig var meningen ifølge genene våre.

En bananflue lever syv dager i naturen. I fangenskap kan den leve i tre måneder. I naturen er vi mennesker skapt til å leve i omkring 40 år.

– Når vi eldes, er det fordi cellene våre blir skadet med tiden. Heldigvis kan de reparere seg selv igjen, men de er bare skapt til å gjøre dette et bestemt antall ganger. Typisk er det bestemt av hvor lenge vi lever i naturen, sier Rattan.

Derfor blir aldringsprosessen hos oss mennesker tydeligere og mer omfattende jo eldre vi blir. Vi får blant annet rynker og mister styrke i skjelettet fordi cellene våre ikke klarer å reparere skadene like effektivt.

Vinterhi og få fiender

Det er imidlertid ikke bare flaggermusens seksuelle syklus som gjør den i stand til å leve lenge. Den har også noen naturlige fordeler:

– Flaggermusen har ikke mange naturlige fiender, den er et nattdyr, og så kan den fly. Det er kort sagt ikke mange av dem som blir drept, og da lever man jo lenge, sier Suresh Rattan.

Dessuten går skogflaggermusen i vinterhi, og det forlenger også levetiden.

– Mens flaggermusen er i vinterhi, så går kroppen på «pause», og den tiden den er i hi, teller derfor egentlig ikke. Men man kan diskutere hvor mye mer man er «i live», når tiden blir brukt i hi, sier Rattan.

Stoffskiftet har ikke betydning

En annen ting som er spesielt for den lille flaggermusen, er det svært høye stoffskifte. Men Rattan tror ikke det nødvendigvis er en sammenheng mellom stoffskiftet og levealderen.

– Et høyt stoffskifte er energikrevende, men fugler har også høyere stoffskifte enn andre dyr, og de lever relativt lenge, sier Rattan.

Han mener derimot at de beste indikatorene for levetid hovedsakelig er hormonproduksjonen, størrelsen av arten og hvor mye de reproduserer seg.

Referanse:

Genome analysis reveals insights into physiology and longevity of the Brandt's bat Myotis brandtii

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.