Annonse

– Ta hensyn til rådyrene, for de kan være drektige, sier biolog

Selv om rådyrene paret seg i juli og august, begynte fosteret først å utvikle seg nå på vinteren. Det skyldes et spesielt biologisk fenomen.

Nårbilde av et hunnrådyr i snøen
Rådyr bruker mye energi på overleve om vinteren.
Publisert

Når du ser et rådyr i nabolaget ditt nå på vinteren, tenker du kanskje ikke over at det kan være et drektig hunndyr.

Men selv om paringen er et vagt sommerminne, har fosteret først begynt å utvikle seg nå på vinteren.

Hunndyrene kan nemlig forlenge svangerskapet. 

For rådyret er dette biologiske fenomenet ganske lurt, ifølge Neri Thorsen.

Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

En mann smiler til kamera med utsikt over snødekt skogslandskap i bakgrunnen.
Neri Thorsen forsker på hvor rådyrene ferdes.

Svangerskapet stopper opp

For selv om dyrene paret seg i juli eller august deler det befruktede egget seg bare noen få ganger.

Så stopper det opp.

Det lille embryoet fester seg aldri til livmoren. Istedenfor flyter det rundt i livmoren gjennom hele høsten.

Først rundt årsskiftet blir rådyret ordentlig drektig. 

Da fester embryoet seg i livmoren og begynner å utvikle seg til en kalv.

En rådyr-bukk med gevir bestiger en rådyr-geit på en grønn eng.
Det er gunstig for rådyrene å pare seg om sommeren. Da finnes det mye mat og det er enkelt å forflytte seg.

Elg og hjort har ikke denne evnen

Denne evnen kalles forsinket implanting.

Ingen av de andre hjortedyrene, som elg eller hjort, kan forlenge graviditeten på denne måten.

Men det kan flere andre pattedyr som lever i kalde strøk. 

Både bjørn, bever og røyskatt har utviklet den samme evnen, ifølge Store norske leksikon.

Hardt å være rådyr på vinteren

For hunnrådyret, eller rågeita, gir forsinkelsen en fordel.

– Hvis vi tenker at geita vil kalve på et tidspunkt hvor det er grønn og næringsrik kost, måtte hun ha paret seg i desember, hvis ikke hun hadde hatt forsinket implanting, sier Thorsen.

Og desember er ingen lett måned for rådyrene.

– Der det er mye løs snø, detter de gjennom. Da blir det hardt å være rådyr, sier NINA-forskeren.

To rådyr vasser gjennom snøen. De holder seg i et tråkk som er laget fra før av.
Rådyrenes klover skjærer gjennom snøen. Derfor trekker de ofte til stier, skispor og bilveier.

Hunder jager etter rådyr

Bymiljøetaten i Oslo oppfordrer både hundeeiere og folk flest til å ta hensyn til rådyrene. 

Spesielt fordi noen kan være drektige.

– De skal få lov til å bruke den lille energien de har til fosterutvikling og melkeproduksjon og slippe å bruke den på å løpe fra hunder, sier Tea Turtumøygard til forskning.no.

Hun er biolog og naturforvalter ved Bymiljøetaten i Oslo.

Hvis rådyr blir jaget av hunder, kan de slite seg ut. I verste fall kan de bli skadd eller drept.

En kvinne står på huk inni en busk vedsiden av det som ser ut som en stor blomsterpotte som er satt opp ned med en utskåret dør.
Biolog Tea Turtumøygard er opptatt av at ville dyr skal ha det bra i Oslo. Her foran et pinnsvinhotell i Frognerparken.

Råder hundeeiere til å holde hunden nære

Noen ganger finner naturforvalterne også døde fostre i snøen, forteller Turtumøygard.

Hvorfor kalvene ble født for tidlig, kan de ikke vite.

Allikevel har biologen dette rådet til hundeeiere:

– Sørg for at hunden din ikke tar lange runder alene. Hold dem nær deg og helst i bånd hvis du vet at du er i nærheten av rådyr, sier hun.

– Vi råder også folk til å holde avstand, for å unngå å skremme dyrene unødig.

Et rådyr ser rett inn i kamera med snø i bakgrunnen.
Når våren nærmer seg, vil drektige rådyr bli tyngre og er avhengig av mer energi.

Nesten 12.000 rådyr drept på veien i 2023

Men det er ikke bare hunder og folk som kan skade rådyrene.

Aller flest rådyr blir drept på veiene.

I Norge ble nesten 12.000 rådyr drept av motorvogn, ifølge Hjorteviltregisteret i 2023. 

Og her er det trolig store mørketall, sier Turtumøygard.

Derfor råder hun sjåfører til å kjøre etter forholdene, følge med på veikantene og være spesielt oppmerksomme der de har sett rådyr tidligere.

– Rådyrene bør få ro

Neri Thorsen og kollegaer ved NINA er i gang med å merke rådyr i Sandefjord med ny GPS-teknologi.

Slik vil forskerne få vite hvor dyrene er flere ganger i timen. 

Målet er å lære mer om hvordan rådyrene beveger seg, slik at vi mennesker skal kunne ta mer hensyn til dem.

Nå som de er drektige, har han også en oppfordring til alle som møter på dem.

 – Rådyrene bør få ro, sier NINA-forskeren.

Da kan de drektige hunndyrene komme seg gjennom vinteren og føde en, to eller tre kalver på forsommeren.

Et rådyr sett bakfra i snødekt landskap.
Forskere ved NINA ønsker å lage et kart over hvor rådyrene ferdes mest. I første omgang i Sandefjord, men de har søkt om å utvide prosjektet til Oslo og Akershus.
Powered by Labrador CMS