Sangfuglenes skrekk

I stummende nattemørke suser sangfugler over Middelhavet, på vei bort fra høsten på den nordlige halvkule. Men oppe under himmelen henger også andre skapninger: Kjempeflaggermus, på jakt etter en saftig smak av fugl.
14.2 2007 05:00

Når det stormer som verst på jobben og du har kranglet med kjæresten, kan det være godt å huske på noen tross alt har det verre. Mye verre.

Ny forskning viser nemlig at sangfuglene som trekker fram og tilbake mellom nord og sør ikke bare må bekymre seg for tørstedød i ørkenen og ville stormer på havet. De må også leve i frykt for at ferden ender i gapet på griske kjempeflaggermus.

Inntil nylig trodde forskerne at sangfugler var trygge for bytteetere under trekket, fordi fuglene flyr i stummende mørke om natta. Men den gang ei.

Fant fjær i bæsjen

Allerede i 2001 fattet den spanske biologen Carlos Ibáñes og kollegaene hans mistanke til at kjempeflaggermusa Nyctalus lasiopterus - eller riseflaggermusa - tok for seg av hordene av trekkfuglene som flakser forbi om våren og høsten.

Forskerne hadde nemlig oppdaget at bæsjen til flaggermusene inneholdt påfallende mye fjær på disse tidene av året.

Men andre eksperter stilte seg svært tvilende til hele hypotesen, siden alle andre europeiske flaggermus holder seg til insekter og andre virvelløse dyr.

Ideen til Ibáñes sparket i gang en rasende internasjonal debatt, hvor ett av argumentene var at riseflaggermusene sikker bare jafset i seg ei og annen flygende løsfjær, i den tro at det var et insekt.


“Kjempeflaggermusa Nyctalus lasiopterus har et vingespenn på 45 centimeter.>  

Fugl i blodet</p> <p> Den eneste løsningen på disputten var så klart å forske mer og grundigere. Til slutt bestemte spanske og sveitsiske vitenskapsfolk seg for å holde et øye med blodet til flaggermusene, for å se hva dyra virkelig puttet i seg.</p> <p> Stabile isotoper av stoffene karbon og nitrogen i blodstrømmen kan nemlig røpe dietten til dyret, skriver forskerne i ei pressemelding.</p> <p> Etter å ha kartlagt sammensetningen av slike stoffer i et år, ble det ganske klart at deler av kosten til flaggermusene faktisk var spurvefugler, mener forskerne.</p> <p> Resultatene tydet på at dyra holdt seg til insekter hele sommeren, men at de spedde på med en fugl eller to om våren. Om høsten så det derimot ut til at flaggermusene stort sett livnærte seg av spurvefugler.</p> <p> Dette faller fint sammen med tidspunktet hvor store skvadroner av sangfugler suser mot Syden. På turen sørover er det også med uerfarne årsunger, som antageligvis er lette bytter.</p> <p class=”>Forståelige særtrekk?

Noen flaggermusforskere er nok en smule overrasket over resultatet. På den annen side kan de noe uvanlige spisevanene til riseflaggermusene kanskje forklare noen av særtrekkene dens.

Plutselig er det slett ikke så merkelig at kjempeflaggermusene holder til bare i noen få avgrensede områder ved Middelhavet - akkurat i samlingspunktene for store trekkruter.

Kosten kan også muligens forklare størrelsen på Nyctalus lasiopterus.

Riseflaggermusa har et vingespenn på rundt 45 centimeter, og er en av verdens tyngste luftjaktende flaggermus. Kanskje nettopp størrelsen gjør at den lettere kan hamle opp med de flygende byttene?

Uansett ser det altså ut til at sangfuglforeldre har en skikkelig busemann å skremme ungene sine med. Når avkommet oppfører seg som byttinger, kan de bare si: “Nå holder dere kjeft, ellers kommer Nyctalus lasiopterus og tar dere!”

Referanse:

A. G. Popa-Lisseanu, A. Delgado-Huertas, M. G. Forero, A. Rodríguez, R. Arlettaz et al., Bats Conquest of a Formidable Foraging Niche: The Myriads of Nocturnally Migrating Songbirds, Public Library of Science ONE, 2(2): e205. doi:10.1371/journal.pone.0000205

Lenke:

Artikkel hos PLoS ONE

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse