En hannfrosk av arten tungara frog i Panama bruker lyd for å tiltrekke seg hunner i Gamboa. En studie som ble lagt fra mandag viser hvordan urbane amfibier tilpasser seg livet nær og i byen og endrer kommunikasjonsstrategien sin med nye lyder enn i skogen. (Foto: Adam Dunn / AP / NTB scanpix)
En hannfrosk av arten tungara frog i Panama bruker lyd for å tiltrekke seg hunner i Gamboa. En studie som ble lagt fra mandag viser hvordan urbane amfibier tilpasser seg livet nær og i byen og endrer kommunikasjonsstrategien sin med nye lyder enn i skogen. (Foto: Adam Dunn / AP / NTB scanpix)

Urbane frosker kvekker annerledes enn frosker i skogen

Frosker i urbane strøk har tilpasset paringsropene et moderne liv. Byfrosker har mer drag enn sine landlige artsfrender på sin feminine motpart, ifølge studie.

Publisert

Studien, publisert i mandagens utgave av tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, har sett nærmere på den lille froskearten tungara i Panama. Konklusjonen er at de ikke kvekker på samme måte som amerikansk oksefrosk.

Den panamanske froskens lyder høres, med det menneskelige øret, mer ut som en høyfrekvent lyd av den typen man kan høre i videospill. Men hunnfrosker hører den mer som sengeprat.

Urbane froskers paringsrop er raskere, det gjentas oftere, og er mer detaljert, sammenlignet med froskers paringsrop i regnskogen i Panama.

Den mer fancy kjærlighetssangen fra urbane frosker er mer effektiv – byfrosker har tre ganger så høy sannsynlighet for å tiltrekke seg en hunnfrosk, heter det i studien.

I regnskogen trenger hannfrosken å ta to hensyn: Å tiltrekke seg en partner, og å ivareta egen sikkerhet. I byen er det ingen froskespisende flaggermus. Det er også langt mindre sannsynlig at en frosk møter fiender, for eksempel slanger, i en by, påpeker forskerne bak studien.

– En urban hannfrosk er i stand til å påta seg større risiko, sier hovedforfatter Wouter Halfwerk