Det kalles for domestiseringssyndromet. Når mennesker endrer atferden til ville dyr over tid, enten det er hunder eller kaniner, skjer det en rekke endringer som er ganske like på tvers av mange dyr.
Ansiktene deres endrer seg, de får en annen farge på pelsen og hjernen blir mindre og forandrer seg . Det er bare noe av det forskerne ser når de sammenligner ville og tamme dyr.
Disse endringene kan skje ganske fort. Russiske forskere har greid å gjøre sibirsk sølvrev til tamme rever, samtidig som de ble mer hundeaktige i utseende. Disse pussige fellestrekkene ble til og med kommentert av Charles Darwin, som du kan lese mer om i denne saken.
En forskergruppe har nå sett på forskjellene på hjernene til villkaniner og til kaniner som holdes som kjæledyr.
Og det er store forskjeller.
Dette er en litt dramatisk illustrasjon som forskerne har laget for å vise forskjellene mellom vill (til venstre) og tam kanin (til høyre). (Illustrasjon: Fabian Sinzinger (KTH Royal Institute of Technology, Stockholm).
Mindre ører
De ser åpenbart forskjellige ut. Den tamme kaninen har større ører og annen farge på pelsen sammenlignet med den ville kaninen.
Men denne forskergruppen var mest interessert i kaninhjernen. De sammenlignet åtte ville kaniner med åtte kjæledyrskaniner ved å se på hjernene deres i en MRI-scanner.
Dette avslørte noen grunnleggende forskjeller, som også kanskje gjenspeiler noen av atferdsendringene som skjer når dyr blir tamme.
Et av hjerneområdene som var betydelig mindre hos de tamme dyrene var amygdala. Dette er en hjernestruktur som henger sammen med blant annet hvordan dyret eller mennesket reagerer på og behandler frykt og aggresjon.
Forskerne mener dette kan henge sammen med at tamme dyr lever i et mye mindre stressende miljø enn sine ville fettere, og de kan ha redusert respons mot frykt.
Samtidig har den fremre delen av hjernebarken blitt større, noe som henger sammen med regulering av negative følelser, ifølge den nye studien som er publisert i tidsskriftet PNAS.
De tamme kaninene trenger ikke å rømme fra mennesker, og det er heller ikke en konstant, overhengende fare for å bli angrepet av rovdyr.
Disse hjerneendringene reflekterer genetiske endringer som har skjedd i prosessen som generasjoner av dyr har gått gjennom fra vill til tam.
Brusini mfl: Changes in brain architecture are consistent with altered fear processing in domestic rabbits. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1801024115 . Sammendrag
