Seksuelt frustrert kjøttmeis i feil reir

Hvilken familie du vokser opp i har mye å si for hva det blir av deg. Det gjelder også for fugler, men kjøttmeisen er mer lærenem enn blåmeisen. Slikt kan man bli frustrert av.

Publisert

Over flere år har Bo Terning Hansen byttet om på eggene fra blåmeis og kjøttmeis.

Disse fuglene vil normalt ikke legge egg i hverandres reir - i motsetning til gjøken som sprer eggene sine blant 27 forskjellige småfuglarter i Norge.

- Utgangspunktet var å undersøke faktorer for evolusjon av gjøkeadferd. Jeg lurte på om det var begrensninger for hvordan denne typen adferd utvikles. Derfor simulerte jeg gjøkeadferd hos kjøttmeis og blåmeis, forklarer Hansen, som er i ferd med å fullføre sin doktorgrad ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Læring viktig for artsgjenkjennelse og dominans

Selv om gjøken vokser opp hos en annen familie, tror den ikke at den er noe annet enn en gjøk. For kjøttmeiser og blåmeiser oppstår det en identitetsforvirring av en helt annen dimensjon, og kjøttmeisen sliter mest - rett og slett fordi den lærer mest.

Det viste seg nemlig at kjøttmeis som vokste opp hos blåmeis ble svært påvirket, og endte opp med å oppfatte blåmeis som sine artsfrender.

Kryssfostret kjøttmeis tente seksuelt på blåmeis av det motsatte kjønn, og reagerte aggressivt mot blåmeis av samme kjønn.

Kjøttmeis som er vokst opp i riktig reir, bryr seg vanligvis ikke om blåmeisen, men etter å ha vokst opp i en blåmeisfamilie begynner den til og med å kvitre på blåmeisisk.

Artsforskjeller

Blåmeis som ble plassert i kjøttmeisreir plukket også opp mye fra sine fosterforeldre, men ikke like mye som den kryssfostrede kjøttmeisen. På evolusjonsspråket sier man at kjøttmeisen ble mer preget enn blåmeisen.

- Dette er den første studien jeg kjenner til som påviser artsforskjell i graden av preging. Fra tidligere har man visst at preging er viktig, men man har ikke sett på forskjellene blant arter, sier Hansen.

Selv om kjøttmeisen preges lettere enn blåmeisen, vil han overhodet ikke være med på at blåmeiser er dummere enn kjøttmeis.

Blåmeisen fant tilbake til egen art

- Nei, blåmeisen blir mindre påvirket av oppvekstvilkårene sine enn kjøttmeisen. Dette var særlig tydelig i partnervalget, siden kryssfostrede blåmeis var bedre i stand til å finne tilbake til sin egen art, sier Hansen.

Kjøttmeisen, derimot, fortsetter sine fåfengte forsøk på å sjekke opp blåmeiser - som ikke har sansen for kjøttmeis i det hele tatt. Fordi en kjøttmeis som er vokst opp i en blåmeisfamilie ikke tenner på sin egen art, ender den ubønnhørlig opp i seksuell frustrasjon.

"Blåmeis - ikke like lærenem som kjøttmeis."
"Blåmeis - ikke like lærenem som kjøttmeis."

Ikke at Hansen har dårlig samvittihet av den grunn.

- De kryssfostrede kjøttmeisene klarer seg bra på andre måter, for eksempel når det gjelder overlevelse, sier han.

Betydning for evolusjonær teori

Påvisningen av forskjeller blant artene når det gjelder preging kan få betydning for evolusjonær teori. Hansen har flere mulige hypoteser for hvorfor kjøttmeisen er mer lærenem enn blåmeisen.

- Det kan være en kostnadsforskjell, det vil si at det koster mer for blåmeisen enn det gjør for kjøttmeisen å bli feilprega. Kjøttmeisen er nemlig større enn blåmeisen, slik at en blåmeis som tror den er en kjøttmeis vil bli veldig dominert av kjøttmeis, forklarer Hansen.

Omvendt vil kjøttmeisen vinne blant blåmeis, fordi den er større.

Er kjøttmeis litt skapblåmeis?

En annen forklaring kan være skjulte preferanser. Blåveisen virker sterkere ornamentert enn kjøttmeisen, fordi den har et kraftigere visuelt signal i blåfargen.

- Det har vist seg hos enkelte arter at det finnes preferanser for ornamenter som ikke eksisterer i den arten, sier Hansen.

Kjøttmeisen har kanskje en latent preferanse for blått. Skapblåmeis, liksom?

- Latente preferanser kan ha blitt utviklet i andre sammenhenger enn makevalget. Tenk deg en fugleart som spiser blå biller - den vil ha en sterkere sensitivitet for fargen blå, og den økte sensitivitet kan gi seg utslag i at den reagerer sterkere på blått i en slik makevalgsituasjon, sier Hansen.

Håp for frustrert kjøttmeis også

"Kryssfostret kjøttmeis blir seksuelt frustrert fordi blåmeisen ikke gjengjelder følelsene."
"Kryssfostret kjøttmeis blir seksuelt frustrert fordi blåmeisen ikke gjengjelder følelsene."

Men det finnes ett ørlite håp for de kryssforstrede, identitetsforvirrede og seksuelt frustrerte kjøttmeisene. I noen få tilfeller blir det nemlig dannet par mellom kjøttmeis og blåmeis. Den eneste grunnen til at dette skjer, er at det finnes kryssfostrede individer av begge arter.

Klarer kjøttmeisen å lokalisere en kryssfostret blåmeis, er mulighetene tilstede. Søt musikk kan nemlig oppstå når en kjøttmeis tror den er i et blåmeisforhold, og blåmeisen tror den er i et kjøttmeisforhold - men da er det er alltid snakk om en hunnblåmeis og en hannkjøttmeis, og kjøttmeisen er avhengig av å bli sjekka opp av blåmeisen.

Som hos mange andre dyrearter er det nemlig dama som foretar makevalget (blåmeishunner liker store hanner, så kjøttmeisen vil være en vinner).

Kjøttmeisen får muligens et visst utløp for sine blåmeisfantasier på denne måten, men det hjelper ikke på reproduksjonen. Ungene fra denne typen forhold blir alltid blåmeis. Kjøttmeisen klarer ikke å befrukte blåmeisdama, så hun parer seg litt med naboen også.

Bevaring av truede arter

En metode som forsøkes for å bevare truede fuglearter og få opp populasjonen, er å flytte eggene over i reiret til en vanligere art. Tar du eggene fra en fugl vil den nemlig legge flere. Hansens resultater viser at dette ikke er uproblematisk.

- Det er et stort problem at fuglene blir seksuelt forvirra av det, sier han.

Da Hansen la flere egg over i den andre artens reir, og kjøttmeis for eksempel fikk kjøttmeissøsken men blåmeisforeldre, klarte fuglene seg litt bedre. De som klarte seg dårligst var de som hadde både søsken og foreldre av en annen art.

- I bevaringsbiologi bør man derfor kryssfostre hele kull for å minimere effekten av feilpregingen, sier Hansen.