Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Postdoktor Ragnhild Aven Svalheim (til venstre) og forskningsassistent Tina Thesslund i Nofima studerer nøye hvordan bedøvelsen virker på den store kongekrabben, mens forsker Anette Hustad følger med og gjør notater. Målet er å finne en mest mulig skånsom måte å bedøve og avlive kongekrabbe.(Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Nofima)
Hvordan avlive krabber så skånsomt som mulig?
Ingen av metodene som blir brukt i dag, er gode nok. Nå måler forskere aktiviteten i krabbenes hjerner og hjerter, for å finne beste måte å bedøve og avlive dem.
Det er gjort en betydelig mengde forskning på hvor mye strøm som skal til for å bedøve dyr i løpet av ett sekund, og hva som skal til for å holde dem bevisstløse til de er avlivet.
Nofima-forsker Ragnhild Aven Svalheim skal i sitt postdoktorprosjekt gjøre en rekke målinger, både elektriske, fysiologiske og nevrologiske. Hun undersøker hvordan tifotkreps reagerer på tap av bevissthet og død.
Tifotkreps er den største og mest varierte gruppe av alle krepsdyr. De mest kjente er nok reker, krabber, hummer og edelkreps.
– Formålet med disse forsøkene er å finne beste praksis fra et velferdsperspektiv for bedøvning og avlivning av tifotkreps, sier Svalheim.
Kunnskapen skal brukes til å forbedre avlivning av krabber i forsøk. Et annet mål er mer innsikt i hva som skjer når såkalte el-bedøvere blir tatt i bruk.
I tillegg skal forsøkene gi ny kunnskap om bruk av EEG for å vurdere tap av bevissthet hos tifotkreps. EEG registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen.
Forskningsprosjektet har navnet «Stunning and killing the commercial species of crabs and lobsters».
– Formålet er å finne beste praksis fra et velferdsperspektiv for bedøvning og avlivning av tifotkreps, sier Nofima-forsker Ragnhild Aven Svalheim.(Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Nofima)
Mange metoder for å avlive
I dag slaktes mange tifotkreps helt uten bedøvning.
Det er lite praksis og vitenskapelig godkjente metoder for human avlivning. Og det har vært lite fokus på velferden til tifotskreps. Ifølge Svalheim er grunnen mangel på kunnskap og gode løsninger.
– Det er store kunnskapshull innen velferd og avliving, så det meste vi finner ut av er helt nytt, sier hun.
Eldre undersøkelser viser at det er mange utfordringer med å bedøve og avlive store krepsdyr. Krabber blir ofte solgt levende til kunder. Og de blir avlivet på ulike måter, som frysing, stikking av nervesenter, koking, oppvarming og oppdeling.
Men ifølge Dyrevelferdsloven skal ikke et dyr avlives uten at det er bedøvd først, med mindre tap av bevissthet skjer umiddelbart.
I fiskeindustrien er det ønske om at dyrene blir bedøvet på ett sekund, og at de er bevisstløse når de blir avlivet. På den måten vil dyrets oppfatning av smerte være uten relevans.
Metoder som raskt bedøver eller avliver dyret, er derfor av stor interesse.
Krepsdyrene mangler en samlet hjerne, men har funksjonene delt mellom flere nervesentra. Krabbe har to slike, mens hummer har atskillig flere. Både krabbe og hummer har et hovednervesenter rett bak og mellom øynene. Forskere utelukker ikke at krepsdyr kan oppleve smerte eller ubehag.(Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Nofima)
Velferd ved slakting
Elektrisk bedøving er det mest innlysende alternativet for avlive krabbe på en skånsom måte. Da blir krabben bedøvet på et øyeblikk med strøm via elektroder. Denne metoden brukes i stor skala ved lakseslakterier og på noen fiskefartøy.
– Målet er å bedøve dyret innen ett sekund, og at det forblir bedøvd frem til avlivning, sier forskeren.
Annonse
Bruk av el-bedøver i forkant av avliving er altså ikke noe nytt. Det nye er at forskere nå skal måle så godt det lar seg gjøre hva krabben oppfatter og føler underveis.
– I første omgang ønsker vi å undersøke bevisstheten til snøkrabbe og kongekrabbe, både adferd og nevrologisk. Vi bruker EEG til å måle hjerneaktiviteten hos krabben gjennom hele forløpet med bedøving og avliving. Og så bruker vi EKG for å måle hjerteaktiviteten, sier Svalheim.
Hun samarbeider med forskere ved UiT – Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet.
Å fokusere på velferd når dyr blir slaktet, mener Svalheim er viktig.
Slakting av tifotkreps byr på spesielle utfordringer. Disse krepsdyrene har ikke én hjerne, som mange andre dyr. De har minst to ulikt plasserte ansamlinger av nervevev, på fagspråket kalt ganglier, som fungerer uavhengig av hverandre.
– Kongekrabben har for eksempel én slik ganglie like bak øynene og én midt inni kroppen. En stor utfordring er definisjonen av bevissthet i dyr som har flere ganglier, og hvordan ulike avlivningsmetoder påvirker slike dyr, sier Svalheim.
Velferd gjelder også krabben
Dyrevelferdsloven gjelder også for villfisk, krabber, hummer og kreps. Mattilsynet skriver at vi må passe på at lidelsene og påkjenningene til fisk og krabber blir minst mulig ved fangst og avliving.
Mattilsynet har en studie fra 2003 som har sett det som er av forskning på metoder for avliving av tifotkreps. Her vises det til at krepsdyrene mangler en samlet hjerne, men har funksjonene delt mellom flere nervesentra - eller ganglier. Krabbe har to hovedganglier, mens hummer har atskillig flere. Både krabbe og hummer en hovedganglie rett bak og mellom øynene, som trolig er et sensorisk sentrum. De øvrige ganglier er antakelig motoriske sentra. Det kan ikke på noen måte utelukkes at krepsdyr kan være i stand til å oppleve smerte eller ubehag.
Tidligere studier viser at tifotkreps har sterk motstand mot strømmen. Derfor er det nødvendig med høyt spenningsnivå for å bedøve dem innen ett sekund.
Nå skal nye forsøk og målinger gjøres ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Prosjektet er finansiert av The Humane Slaughter Association i Storbritannia, og skal avsluttes innen utgangen av 2022.
– Tidligere forsøk har vist at bruk av tilstrekkelig strøm fjernet alle grunnleggende reflekser fra begge ganglioner i taskekrabber. Utfordringen er å få avlivet dem med strøm. Alle studier viser at dyret lett kan komme seg igjen etter el-bedøving, selv etter en betydelig periode i luft eller vann, påpeker Svalheim.
– Dette betyr i praksis at elektrisitet bare kan brukes til å gjøre dyret bevisstløst. Avlivning må utføres direkte ved termisk sjokk, altså brå varme eller kulde, eller fysisk ved å splitte krabben i to.
Når forskerne har funnet beste praksis for el-bedøvning, skal de jobbe videre sammen med kommersielle aktører.
Annonse
– Målet er å utvikle metoder som gjør det mulig å kunne avlive krepsdyr skånsomt i stor skala, sier Ragnhild Aven Svalheim.
