Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: www.photos.com))
På 1970-tallet ble en gruppe amerikanske barn valgt ut til å være med i en studie.
Barna var ikke hvem som helst, men de smarteste av de smarte, med matematiske og verbale evner bare forunt én prosent av befolkningen.
Nå, førti år senere, ønsker en annen gruppe forskere å bruke disse barnas DNA til å finne genetiske varianter som henger sammen med intelligens.
Forskerne ved BGI-instituttet i Shenzen, Kina har verdens største gensekvenseringsanlegg i ryggen, og sammen med genom fra mer enn 1600 av de høyt begavede barna går de nå i gang med å finkjemme genene på jakt etter genigener.
De er langt i fra de første som har prøvd. Men tidligere studier med samme mål har ikke klart å komme opp med signifikante funn.
Grunnen er, som andre genetikere nå også innvender mot dette prosjektet, at utvalget er for lite, og at intelligens er for komplisert.
– Ingen har et utvalg som dette
Selv om andre studier påviser sammenheng mellom intelligens og arv har forskere så langt ikke lykkes med å finne genene som er ansvarlig for det hele. Teorien er at genene som er ansvarlige er så mange at hvert enkelt gens effekt blir fryktelig lavt – og dermed vanskelig å finne.
Det nye med denne undersøkelsen er i følge forskerne selv, kvaliteten på utvalget. Mens tidligere undersøkelser har tatt for seg et bredt spekter av intelligens, inneholder nå utvalget mennesker i en ende av skalaen.
Planen er at dataene skal kontrolleres opp mot et annet utvalg på om lag 4000 mennesker som utgjør et bredere sveip av befolkningen.
– Ingen har et utvalg som dette, forteller Stephen Hsu, fysiker ved Michigan State University til nature.com. Han fungerer som vitenskapelig rådgiver til BGI og er en av prosjektets ledere.
Kontroversielt
Stephanie Le Hellard er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen. Hun er enig i innvendingene mot prosjektet som sier at det er vanskelig å finne store resultater med et så lite utvalg mennesker.
– Denne typen undersøkelser er blitt gjort før uten at man har funnet noe. Man trenger et mye større utvalg for å ha en sjanse til å gjøre signifikante funn, sier hun.
– Denne undersøkelsen kommer til å gi forskerne enda mer data. Og med økt mengde data kan vi øke forståelsen av gener og deres sammenheng mellom intelligens, forteller hun.
Intelligensforskning er et kontroversielt tema. Og den kinesiske studien har blitt kritisert allerede før den har kommet ordentlig i gang.
Annonse
– Det kontroversielle med slike studier er om de blir brukt til å forutsi intelligens hos individer, forklarer Le Hellard.
Undersøkelsen har blant annet blitt beskyldt for å kunne bidra til arvehygiene; at kunnskapen kan bli brukt til å avle frem intelligente barn på bekostning av andre. Men Le Hellard mener at denne faren er liten, da genetikk gir lite ny informasjon innenfor det normale spekteret av intelligens.
– Det er mye enklere å forutsi et individs potensiale for intelligens ved å se på familien, sier hun.
Vil oppdage læringsvansker tidlig
Men dette gjelder ikke hvis man ønsker å identifisere funksjonsfeil. Og det er her genetikken kommer inn i bildet.
– Denne forskningen bidrar til å gi oss et bedre bilde av hvordan genene hjernen fungerer sammen. Jo mer vi vet om hvordan hjernen virker når den fungerer som den skal, jo flinkere blir vi til å identifisere feil og hjelpe de som trenger det, forklarer hun.
Dette er også motivasjonen til Robert Plomin, en av forskerne bak den nye genetiske analysen. Han ønsker å undersøke de høyt begavede for å sikte seg inn på gener som påvirker intelligens i den bredere befolkningen.
Han tror at om han finner nok av disse, vil man kunne forutsi et individs intelligens, og dermed hjelpe de som er i risikosonen for lærevansker tidligere.
– Målet er å forutsi lærevansker tidlig fremfor å vente til barna begynner på skolen, forteller han til Nature.com.
Prosjektet ble startet opp i august 2012, men forskerne er enda uklare på når resultatene vil bli publisert.
