Inntil i fjor trodde man at mennesker var 99,9 prosent like genetisk sett.
Så kom det en ny studie fra det internasjonale HapMap-prosjektet, og viste at vi kan være mye mer ulike fra ett individ til et annet.
Det var britiske og kanadiske forskere som undersøkte arvestoffet fra 270 mennesker fra ulike folkegrupper: Han-kinesere, japanere, den afrikanske stammen Yoruba og nordeuropeere representert ved mormoner fra Utah.
Den individuelle variasjonen i det menneskelige arvestoff viste seg å være langt større enn man hadde trodd. Men hvorfor?
Evolusjon i superfart
Nå mener en annen gruppe forskere at de har en forklaring.
I motsetning til teorien om at den menneskelige evolusjon har sakket ned til krabbefart, eller til og med stoppet opp hos moderne mennesker, antyder en ny studie at menneskelig evolusjon har foregått i superfart de siste 40 000 årene.
Forskerne tror årsaken kan være den eksponentielle befolkningsveksten og kulturelle endringer.
- Studien vår avviser en utbredt antagelse eller oppfatning om at moderne mennesker dukket opp for 40 000 år siden, og ikke har endret seg siden det, og at vi alle er stort sett like, sier Harpending, en av forfatterne på studien.
Han er professor i antropologi ved University of Utah.
- Vi viser at mennesker endrer seg relativt hurtig på en skala av hundreår til årtusen, og at disse endringene er forskjellige i ulike kontinentgrupper, forteller han.
100 ganger så raskt
Harpending mener den kraftige befolkningsveksten har fått evolusjonen til å skyte fart.
Menneskeheten har vokst fra noen få millioner for 10 000 år siden, til rundt 200 millioner i år null, til 600 millioner rundt år 1700, og mer enn 6,5 milliarder i dag.
- Vi havnet i nye miljøer hvor vi måtte tilpasse oss. Og med en større befolkning, oppstod det flere mutasjoner, sier Harpending.
Positiv seleksjon i løpet av de siste 5 000 årene - siden steinalderen - har skjedd rundt 100 ganger raskere enn i noen annen periode for menneskelig utvikling, anslår antropologen John Hawks ved University of Wisconsin-Madison.
Kosthold og sykdommer
Mange av de nye genetiske tilpasningene er knyttet til endringer i menneskenes kosthold, og har kommet etter at jordbruket ble etablert.
Andre endringer dreier seg om motstand mot sykdomsepidemier, som ble massemordere etter at menneskelige sivilisasjoner vokste frem.
- Historien ser mer og mer ut som en science fiction-roman hvor mutanter oppstår ofte og erstatter normale mennesker - noen ganger i det stille, ved å overleve sult og sykdom bedre - noen ganger som en erobrende horde, sier Gregory M. Cochran.
- Og vi er disse mutantene, fortsetter han.
Cochran er fysiker, selvlært evolusjonsbiolog og professor i antropologi ved University of Utah.
Spor etter nylig evolusjon
- Vi brukte en ny genomteknologi for å vise at mennesker utvikler seg raskt, og at endringshastigheten har akselerert mye de siste 40 000 årene, spesielt siden slutten på siste istid, for rundt 10 000 år siden, sier Harpending.
Dette går imot ideene om at den moderne kulturen har sørget for et mindre press mot genetiske endringer for bedre menneskelig overlevelse.
- Genetisk sette er vi mer forskjellige fra menneskene som levde for 5 000 år siden, enn de var forskjellige fra neandertalerne, sier Hawks.
Forskerne har funnet spor etter nylig evolusjon i rundt sju prosent av alle menneskelige gener. Hawks mener genetiske endringer nå drives av store kulturelle endringer.
Melketoleranse
Her er laktase et godt eksempel. Dette er et enzym som hjelper voksne mennesker til å fordøye melk. Vanligvis stopper kroppen produksjonen av dette enzymet i tenårene.
Nordeuropeere utviklet imidlertid en genetisk variant som gjorde det mulig for dem å drikke melk hele livet - en relativt ny tilpasning som er direkte knyttet til at menneskene begynte å temme dyr.
Du kan lese mer om utviklingen av melketoleranse i artikkelen - Melk ga massive fordeler.
Befolkningsvekst i seg selv gir også flere mutasjoner, og større sjanse for at det dukker opp en mutasjon som kan gi fordelaktige kvaliteter.
En annen konsekvens av befolkningsveksten, er den økte spredningen av sykdommer. Dette har ført til utviklingen av forskjellige typer sykdomsresistens.
Ikke overrasket
Erika Hagelberg er biolog ved Universitetet i Oslo. Hun er interessert i dna fra gamle bein, ved siden av arvestoff hentet fra mennesker som lever i dag. Hun jobber gjerne sammen med arkeologer, for å se på menneskelig genetisk variasjon.
Samtidig undersøker hun hvordan mennesker i ulike deler av verden ar migrert. For eksempel forsøker hun å starte på et arbeid i Norge, blant annet for å undersøke genene til vikingene. Hvem var de, og hvor kom de fra?
Hagelberg interesserer seg også for kultur, er opptatt av tverrfaglighet, og står bak et kurs som ser på språk og evolusjon.
Hun syns den nye studien er interessant, men ikke overraskende, siden den store genetiske variasjonen ble påvist allerede for et år siden.
- Ikke bevist
- Det nye er at man prøver å forklare dette ved nylig seleksjon. Forskerne gjør antagelser som passer med deres hypotese. De har ikke bevist noe. Men det de foreslår er veldig fornuftig og veldig interessant, sier hun.
- De har tatt tidligere genererte data, og brukt statistiske tester som er ekstremt sammensatte og veldig vanskelig å bedømme.
Hun synes likevel teorien høres rimelig ut. Befolkningen på jorden har virkelig vokst i en enorm hastighet, og forskjellige kontinenter har blitt utsatt for forskjellig miljø.
- Folk snakker om at menneskene har sluttet å utvikle seg, men mange forskere tror ikke på det. Vi har alle slags utfordringer i forskjellige deler av verden.
Provoserende implikasjoner
Harpending mener det kan være provoserende implikasjoner knyttet til denne studien.
- Vi er ikke de samme menneskene som vi var selv for 1 000 eller 2 000 år siden, sier han.
Harpending mener dette kan være med på å forklare forskjellen mellom invaderende vikinger og deres fredelige skandinaviske etterkommere.
- Dogmet har vært at dette er snakk om kulturelle svingninger, men nesten en hvilken som helst karaktertrekk som gjelder temperament, er under sterk genetisk påvirkning, sier han.
- Menneskerasene utvikler seg vekk fra hverandre. Gener utvikler seg raskt i Europa, Asia og Afrika, men nesten alle disse er unike for kontinentet der de oppstod, fortsetter han.
- Vi blir mindre like, og smelter ikke sammen til én enkelt, blandet menneskehet, sier Harpending i en pressemelding.
Han forklarer dette med at mennesker dro ut fra Afrika til andre regioner for 40 000 år siden, og at det ikke har vært særlig mye flyt av gener mellom regionene siden den gang.
Bruker ikke rasebegrepet
Hagelberg forteller på sin side at hun aldri bruker rasebegrepet i sitt arbeid, men at hun heller snakker om kontinenter.
- Vi må akseptere at folk er forskjellige, vi er alle forskjellige fra hverandre, sier hun.
- Men vi er også like, så når alt kommer til alt må vi akseptere begge deler, sier Hagelberg.
Hun mener også at Harpendings fremstilling er noe forenklet.
- Forskere er som andre folk, de kommer med utsagn for å få mer oppmerksomhet. Han bruker et språk i pressemeldingen som ikke er det samme språket som vi finner i selve forskningsartikkelen, sier hun.
Forsiktig
- Selve artikkelen er veldig forsiktig, og forteller at noen statistiske metoder ble brukt, at resultatet passet sammen med variasjon på grunn av positiv seleksjon, men det er altså ikke bevist, sier Hagelberg.
Studier som handler om genetiske ulikheter blant mennesker genererer ofte frykt for at denne typen forskning vil undergrave prinsippet om menneskelig likhet, og legitimere rasisme og diskriminering.
Andre kritiserer kvaliteten på denne typen forskning, og mener kultur er viktigere enn genetikk.
- Genetiske forskjeller blant mennesker kan ikke brukes til å legitimere diskriminering. Rettighetene i grunnloven forutsetter ikke fullstendig likhet. Mennesker har rettigheter og bør ha muligheter uansett hvilken gruppe de hører til, sier Harpending.
Referanse:
John Hawkes, Eric T Wang, Gregory M. Cochran, Henry C. Harpending og Robert K Moyzis; Recent acceleration of human adaptive evolution; PNAS early edition; desember 2007.
