Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
DNA er oppskiften på at du er deg. Biologiprofessor Atle Bones beskriver teknologien CRISPR som å sende en varmesøkende rakett inn i genene for å klippe i arvestoffet.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Når kommer det genredigerte mennesket?
PODCAST: Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka og forskere kan lage planter som tåler tørke.
Med CRISPR har forskerne nå en teknologi som er enkel å bruke, og som kan brukes til ting som i dag blir sett på som fullstendig uakseptable.
Det er i tillegg svært komplisert å forstå hvordan man endrer genene i en celle.
Hvordan skal politikere regulere noe de trolig ikke forstår selv? Hva er det greit å bruke genredigering til? Hvordan skal vi kontrollere det uten felles internasjonale regler?
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke CRISPR til. Hvis man slipper det løs, hva skjer da? Risikoen for menneskelig misbruk av teknologien kan ikke redigeres bort, sier filosofiprofessor May Torseth ved NTNU.
Hun mener at det likevel ikke er noe alternativ å stoppe utviklingen.
Laget planter med økt innhold av vitaminer
Biologiprofessor Atle Bones jobber blant annet med genredigering av laks. Han beskriver teknologien som å sende varmesøkende rakett inn i genene for å klippe i arvestoffet.
Per Winge, førsteamanuensis i biologi, mener det vil ta mange år før vi virkelig forstår hva teknologien skal brukes til.
– Plutselig hadde vi alle muligheter til å gjøre det vi hadde drømt om i alle år. For biologien er det en liten revolusjon. Det er allerede noen som har laget planter med økt innhold av vitaminer, sier Winge.
Denne episoden i podcast-serien De store spørsmålene handler om hvordan de nye metodene for genredigering kan være potensielt kjempefarlig, men også til enorm nytte.
Hør hele episoden her:
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
