Hvordan klarte mammuten å tilpasse seg iskalde temperaturer i Sibir? Forskere har rekonstruert hemoglobin fra en 43 000 år gammel ullen en, og mener blodet gir svar.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere ved Manitoba i British Columbia i Canada har klart å rekonstruere mammuthemoglobin. Det gjenoppstandne blodet forteller hemmeligheter om hvordan mammuten kunne tilpasse seg ekstremtemperaturer. (Illustrasjon: Royal British Columbia museum/ Joerg Stetefeld)
Mammuten
Mammuthus er en utdødd slekt i elefantfamilien, nærmest i slekt med den nålevende indiske elefanten.
Blant de mange artene av mammuter, er M.primigenius, den ullhårede mammuten best kjent.
Den var på størrelse med de nålevende elefantene, men med en noe annen kroppsform
Mammuten var et arktisk dyr som i perioden fra to millioner år siden til 10 000 år siden fantes både i Nord-Amerika og Eurasia. De holdt dels til på tundraen og dels i bjørkeskogbeltet.
Det er funnet store mengder mammutskjeletter og -tenner og til og med mammutkadavre, som har ligget bevart i den frosne jorden i nordområdene.
Mye tyder på at menneskenes jakt var en medvirkende årsak til at mammutene døde ut i de fleste av sine leveområder for 10 000 til 12 000 år siden.
Enkelte opplysninger kan imidlertid tyde på at de på Taimyr og noen av øyene utenfor kysten av Sibir klarte seg helt til for 4000 til 5000 år siden.
Kilde: Store norske leksikon
Mammuten skilte lag fra sine elefantslektninger på det afrikanske kontinentet for kanskje så mye som to millioner år siden, og vandret nordover og opp i høyden.
Den utviklet små ører, en kort hale og tjukk pels for å takle kulda i det prehistoriske Sibir og Nord-Amerika.
En gjenskaping av blodproteinet hemoglobin fra en ullhåret mammut, ut fra dna i beinrester, antyder nok en tilpasning som stålsatte mammuten med et superblod mot iskulde.
- Forsøket er ikke noe annerledes enn om vi skulle gå tilbake 40 000 år og ta en blodprøve fra en levende mammut, sier biolog Kevin Campbell ved University of Manitoba i Canada.
Forsøket er presentert i tidsskriftet Nature denne måneden.
Anti-freeze-mammut
Hemoglobin er blodets røde fargestoff, og finnes i de røde blodcellene. Proteinet opptar oksygen i lungene, og transporterer det ut i vevet. Der tar det opp CO2, som transporteres til lungene og pustes ut.
Hos både mennesker og hos de moderne elefantene frakter hemoglobinet oksygen lettere i varme temperaturer enn i lave.
Analysene av det rekonstruerte mammut-hemoglobinet avdekker at det antakeligvis skjedde en svært nyttig tilpasning i mammutens store kropp, etterhver den bosatte seg i kalde, høytliggende områder, som hjalp den å holde vamen.
rekonstruert hemoglobin fra mammut avslører hvordan den kunne tilpasse seg iskalde temperaturer. (Royal British Columbia museum/ Joerg Stetefeld)
Hemoglobinet til mammuten ser nemlig ut til å ha vært i stand til å frakte oksygen like godt i kaldt som i varmt vær, ifølge studien.
- Det mammuten antakeligvis utviklet er endringer i hemoglobinet, som gjorde at den trengte mindre varme for å frakte oksygen i kroppen, sier forskerne til Science sine nettsider.
Lagde hemoglobin med E. coli
For å rekonstruere hemoglobinet til den forhistoriske elefantslektningen, isolerte Kevin Campbell og dna-ekspert Alan Cooper fra University of Adelaide i Australia genet som hadde ansvaret for mammutens hemoglobin.
Dnaet hentet de fra de gamle beinrestene fra den hårete elefantslektningen som hadde ligget under Sibirs permafrost i 43 000 år.
I et laboratorieforsøk plugget de dette inn i bakterien E. coli. Det er kjent at E.coli-bakterien kan produsere menneskelig hemaglobin på denne måten.
- Jeg tenkte at hvis E coli kan lage perfekt menneskelig hemoglobin - hvorfor skulle det ikke kunne lage mammut-hemoglobin, sier Campbell til magasinet Science sine nyhetssider.
