I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.
Arvestoffet til mennesker og alt annet liv på jorda inneholder meldinger fra intelligente vesener, forteller en nyhetsmelding.
Meldingen fikk meg til å stusse. Den var datert 1. april. En dårlig spøk?
Fra Borat til Sojus
Mindre ble ikke skepsisen av opprinnelseslandet til forskerne, Kazakhstan. Var de fettere av bajasen Borat?
Men tross sitt dårlige politiske rykte, har Glorious Nation of Kazakhstan et godt utdanningssystem. Årlig får 5000 studenter et statlig stipend. Det gir mulighet for å studere på prestisjeuniversiteter som Oxford, MIT og Harvard.
Russlands kosmodrom Baikonur ligger dessuten på Kazakhstans stepper. Jurij Gagarin og andre rompionerer tok i sin tid av fra denne legendariske romhavnen, og fortsatt skyter Sojus-romskipene opp fra Baikonur til Den internasjonale romstasjonen.
Å komme fra Kazakhstan er ikke egentlig noe å skamme seg over.
Wow!
De to forskerne bak studien, matematikeren Vladimir I. Cherbak og astrobiologen Maxim A. Makukov, ser riktignok ikke mot verdensrommet og stjernene. De mener å ha funnet det de kaller et Wow!-signal i arvestoffet i cellene.
Wow!-signalet er et begrep i SETI-verdenen: Search for Extraterrestial Intelligence, leting etter utenomjordisk intelligens.
Den 15. august 1977 oppdaget astronomen Jerry Ehman et regelmessig mønster i signalene fra et stort radioteleskop. På utskriften av signalet ringet han inn mønsteret med rød kulepenn og skrev: Wow!
Mønsteret ble aldri funnet igjen. I alle fall ikke før Cherbak og Makusov publiserer artikkelen med det fantasieggende navnet The ”Wow! signal” of the terrestial genetic code.
Og artikkelen deres er publisert i Icarus, en av de prestisjetunge journalene innen planetforskning.
Inne i oss
Så hva skal vi tro? Jeg er fortsatt skeptisk. Fagartikkelen er teknisk tung, og jeg forstår bare en del.
Men den er forståelig og overbevisende nok til at jeg bruker denne kommentaren til å be om flere kommentarer. Er jeg blitt lurt, eller har forskerne funnet noe?
Annonse
I så fall har Wow!-signalet fra fremmede intelligenser vært der hele tiden - båret fram av livet selv, overlevert fra generasjon til generasjon i milliarder av kopier, i hver eneste celle som noensinne har levet på jorda.
Og først nå kan vi se ned på våre egne kropper og kanskje forstå at budskapet er inne i oss.
Grunnleggende koding
Arvestoffet er et fantastisk lagringsmedium. Det er stabilt over millioner av år, og samtidig lett å kode om. Sagt med teknologenes språk: Det har overlegent signal til støy-forhold.
Men vent nå litt - er det så oppsiktsvekkende at arvestoffet inneholder informasjon om intelligens? Vi mennesker er jo intelligente, og denne intelligensen er kodet i arvestoffet, selv om vi ennå ikke skjønner hvordan.
Det er ikke en slik koding forskerne har avslørt. Kodingen ligger på et mer grunnleggende nivå, i måten selve den genetiske koden er bygget opp på.
Endret arvestoff, samme organisme
Arvestoffet er delt inn i informasjonsenheter. De kalles codoner. Hvert codon styrer produksjonen av en bestemt aminosyre. Aminosyrene er byggesteinene til kroppens proteiner.
Men koblingen mellom codon og aminosyre kan endres. Det betyr at selve arvestoffet kan endres, uten at arveegenskapene påvirkes. Med andre ord: Endret arvestoff, samme organisme.
Endringene kan gjøres slik at codonene bærer en beskjed. Denne beskjeden påvirker altså ikke livet selv. Den ligger gjemt inne i genene og venter på at noen skal oppdage den.
Naturlige mønstre
Men kan ikke slike mønstre oppstå naturlig? Naturen er full av mønstre, uten at de er laget av en skapende intelligens. Tenk bare på snøkrystaller.
Annonse
Slike mønstre skapes av fysiske prosesser. Naturkreftene selv former mønstrene.
Snøkrystallene dannes for eksempel fordi atomene i vannmolekylet danner bestemte vinkler. Disse vinklene bestemmer i hvilke retninger vannmolekylene kobler seg sammen.
Naturlig fonograf
Et annet eksempel er vinylplaten. Rillene bukter seg i takt med lydbølgene. I Edisons originale fonograf ble de dannet fysisk.
Trykkbølgene i luft, lydbølgene, satte stiften i vibrasjoner mens den graverte riller i voksplaten.
Med en lupe kan du studere buktningene i rillen og si noe om lyden de representerer.
Det er ikke noe i veien for å tenke seg at naturen selv kunne ha laget en slags veldig primitiv fonograf.
Hvis en stein rullet ned over et fjell under et jordskjelv, kunne man for eksempel tenkt seg at sporet som steinen fulgte, buktet seg i takt med hvordan fjellet ristet på seg.
Disse rystelsene blir en slags veldig dype lydbølger, og sporet etter steinen fungerer som en platerille.
Abstrakt CD
Men en CD-plate kunne aldri vært laget på samme måte. Lyden er kodet om til tall, og tallene er kodet om til mønstre i gropene i plata.
Annonse
I CD-platen er budskapet, altså lyden, abstrahert vekk fra det fysiske fundamentet, altså plata. Den samme abstraksjonen finnes i mønstrene som Cherbak og Makukov har oppdaget i arvestoffet.
Cherbak og Makukov anslår sannsynligheten for at en slik koding skulle oppstå tilfeldig, som en til ti tusen milliarder.
Flere tegn
Forskerne ser også flere tegn til at kodingen må være intelligent. Den inneholder tallet null. I DNA er null symbolisert ved såkalte stopp-codoner.
Null gir oss for eksempel muligheten til å skille mellom 10 og 100, bare ut fra posisjonen til tallet. Slike posisjonstall ble først funnet opp i India på 900-tallet.
Forskerne har også analysert kodespråket de har funnet. De har en indre logikk, og utnytter kapasiteten til informasjon i arvestoffet maksimalt.
Intelligent design
Så langt jeg kan se, er artikkelen i Icarus lite diskutert på nettet. Nettstedet Evolution News har en fyldig og positiv omtale.
Evolution News er ett av flere amerikanske nettsteder som støtter idéen om intelligent design, altså at livet på jorda ikke bare har blitt til ved tilfeldige, fysiske mekanismer og naturlovenes blinde lek gjennom evolusjonen.
Eldre start
Hvis Cherbak og Makukov har rett, gir det ikke nødvendigvis ekstrapoeng til idéen om intelligent design. Det eneste denne innsikten gjør, er at livets opprinnelse tilbakeskrives i rom og tid.
En annen studie er nylig forhåndspublisert på nettstedet ArXiv av genetikeren Alexei Sharov og biologen Richard Gordon, begge fra det amerikanske National Instistute of Health.
Sharov og Gordon argumenterer for at livet som nå lever på jorda, oppstod omtrent fem milliarder år før jordkloden ble dannet.
Annonse
Dette har de funnet fram til ved å se på hvor fort det utvikler seg fra enkle til mer kompliserte organismer.
Ved å regne seg bakover, har de funnet ut at den første encellede organismen må ha oppstått for 9,8 milliarder år siden, altså et annet sted i universet.
Logikken til forskerne har sine svakheter. Vi vet ikke sikkert om kompleksiteten til livet har økt jevnt med tida.
Likevel - livet oppstod kanskje ikke på jorden. Hvis de to kazakhstanske forskerne har rett, og arvestoffet vårt inneholder intelligente beskjeder, kan livet ha blitt plantet her av en gartner fra en annen tid og et annet sted i universet.
Hvis så er tilfelle, hva slags budskap la gartneren inn i cellene?