Przewalski-hestene er reddet fra total utryddelse. Det har imidlertid satt seg tydelige spor i arvemassen at de har vært så tett på å dø ut, viser ny dansk forskning. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Har studert genene til verdens eneste bestand av ville hester
Analysen viser at 100 års fangenskap har satt seg tydelige spor i Przewalski-hestenes genom. Men det det er håp, mener forskerne.
Fakta
Przewalski-hestene er verdens eneste nålevende villhest.
Faktisk forsvant arten fra naturen på 1960-tallet, men bevaringssamarbeid og avlsprogrammer mellom blant annet zoologiske hager har vært med på å bringe bestanden tilbake.
I dag lever en fjerdedel av den samlede bestanden i et naturreservat i Mongolia.
Hestenes evolusjon
Przewalski-hestene og forfedrene i dagens tamhester, som inkluderer alt fra norske fjordhester til araberhingster og den jyske hesten, skilte lag for 45 000 år siden.
For 5500 år siden ble de første hestene temmet i Kasakhstan. Disse hestene har senere blitt til alle nålevende tamhesteraser.
2019 Przewalski-hester utgjør den samlede bestanden av villhester i verden. Genetikere fra Københavns Universitet har analysert genene deres.
Formålet var å undersøke hvordan 100 år i fangenskap har påvirket de mongolske villhestenes genom, og å finne ut hvordan bestandens tilstand er i dag, ti år etter at de ble sluppet ut i naturen igjen.
Det viser seg at hestene ikke er like genetisk rene som forskerne hadde håpet på. De har fått blandet inn gener fra tamhester, noe som er en skuffelse for entusiaster som har forsøkt å få etablert arten i sin opprinnelige form.
Studien viser også at det fortsatt er en risiko for innavl. Hele bestanden stammer fra 12–15 individer fra ulike zoologiske hager.
Men det finnes også gode nyheter, forteller mannen bak den nye studien, førsteamanuensis Ludovic Orlando fra Center for Geogenetik på Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet:
– Bestanden holder på å komme seg, og den har fortsatt en viss genetisk variasjon. Bevaringsarbeidet har vært en suksess, og det gir håp for mange andre truede dyrearter, som står overfor lignende utfordringer, forteller han.
Forskernes arbeid er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.
Viktig for å redde arten
Førsteamanuensis Janne Winther Christensen, fra institutt for husdyrvitenskap ved Aarhus Universitet, har også forsket på Przewalski-hester. Hun har blant annet studert forskjeller i atferd blant Przewalski-hester og tamhester i Ukraina.
Christensen har lest den nye studien, og hun synes at den er både spennende og relevant for andre hesteforskere. Blant annet er det viktig kunnskape for å bevare underarten i fremtiden.
– Det gir oss kunnskap om hvordan vi kan redde Przewalski-hestene og gjøre den genetisk renere, sier Christensen.
Skjerpet avlsstrategi
Forskerne fra Københavns Universitet analyserte og sammenlignet genomene fra seks nålevende Przewalski-hester, fem som døde for mer enn 100 år siden og 28 nålevende tamhester.
De fant foruroligende resultater:
- Bare en liten del av den opprinnelige genetiske variasjonen er bevart. Det gjør Przewalski-hestene mer sårbare overfor innavl og miljøendringer.
- Flere av Przewalski-hestene har gener fra tamhester. Noen er opp mot 25 prosent tamhest.
- De reneste dyrene lider av ulike arvelige sykdommer, blant annet fertilitetsproblemer.
- Noen av stamtavler er feil, det vil si at den enkelte hesten har andre foreldre enn det som er oppført.
Ludovic Orlando mener det vil være mulig å håndtere problemene – nå som forskerne kjenner til dem. Nå blir det mulig å matche de riktige genomene med hverandre for at få en så variert bestand som mulig.
– Med den nye kunnskapen kan vi nå lage bedre avlsprogrammer. Det viser seg at de reneste hestene ikke nødvendigvis er best egnet til avl. Derfor bør arbeidet med å gjøre bestanden renere vente, forklarer Orlando.
Janne Winther Christensen er enig i at bevaringsarbeidet skal gå i den retningen.
– Som atferdsforskere ser vi ofte på hestenes opprinnelige atferd for å finne ut hva som er naturlig atferd i tamhestene våre. Hvis villhestene har for mye tamhest i seg, kan det være vanskelig å se hva som er likheter og hva som er forskjeller. Derfor vil vi ha så rene bestander som mulig, og det kan denne studien forhåpentligvis hjelpe oss til å få, sier Christensen.
Gikk hver til sitt
Ved å sammenligne genomer fra villhester og tamhester kunne de også finne ut når de ulike slektslinjer gikk hver sin vei.
Det gjorde de ifølge resultatene allerede for 45 000 år siden – altså 40 000 år før mennesker begynte å temme hester. De to artene har imidlertid byttet gener siden den gang, viser analysen.
– Siden de forskjellige slektslinjene gikk hver til sitt, har de fått noen føll sammen, selv etter mennesker at begynte å temme hester for 5500 år siden. Det har vært mer bevegelse av gener fra Przewalski-hestene til tamhestene enn omvendt. Det har først og fremst Przewalski-hingster som har fått føll med tamhesthopper. For første gang får vi denne muligheten for å fortelle Przewalski-hestenes og tamhestenes evolusjonære historie og utviklingen i detalj, sier Ludovic Orlando.
Referanser:
Clio Der Sarkissian m.fl: Evolutionary Genomics and Conservation of the Endangered Przewalski’s Horse. Current Biology, september 2015. doi:10.1016/j.cub.2015.08.032. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
