Det er faktisk umulig å se på en plante som denne hveten om den er mutert etter en gammel eller ny metode. Likevel blir nye metoder nå strengt regulert. (Foto: Subbotina Anna / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er faktisk umulig å se på en plante som denne hveten om den er mutert etter en gammel eller ny metode. Likevel blir nye metoder nå strengt regulert. (Foto: Subbotina Anna / Shutterstock / NTB scanpix)

Professor:
– Absurd dom setter CRISPR i bås med GMO

Nå blir det vanskelig for forskere i Europa å sørge for bærekraftig matproduksjon til en voksende befolkning, ifølge kritikk av en avgjørelse fra EU-domstolen.

Published

Hvis genene til planter blir modifisert med teknologi som «gen-saksen» CRISPR, må de nå gjennom lang og dyr godkjenning for å komme på markedet.

Det er samme regler som gjelder matvarer modifisert med eldre teknologi, kjent som GMO.

Det er konsekvensen av en avgjørelse fra EU-domstolen. Forskere i hele Europa er kritiske, særlig av to årsaker:

  1. Det vil bli investert mindre i teknologi for å skape sterkere og mer bærekraftige matplanter.
  2. Det vil bli vanskelige for europeiske forskere å utforske nye muligheter for å foredle planter.

– Bedrifter kommer ikke til å investere i en teknologi som ikke har noen kommersiell bruk, konstaterer genforsker Nigel Halford fra Rothamsted Research i England overfor nature.com.

Han mener dommen er «enormt skuffende»; noe som blir utdypet av medlemmer av blant andre NTB Plattform, en internasjonal sammenslutning av bedrifter og forskere.

Med avgjørelsen har EU-domstolen gått mot anbefalingen fra sammenslutningen av forskere i europeiske EASAC.

Dansk professor: Absurd avgjørelse

Professor Michael Palmgren forsker blant annet på GMO. Han er helt enig med kritikerne.

Han mener alle matplanter har modifiserte gener.

– Ingenting av det du finner i butikken, kan vokse i naturen. Men metodene er møysommelige. Hvis man ikke vil spise modifiserte matvarer, skal man heller ikke spise blomkål og brokkoli og alt det andre som ikke lever i naturen. Det er absurd, sier Palmgren, som er professor ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet.

Nye poteter vil koste en milliard kroner

I tradisjonelt landbruk bruker man ulike metoder – blant annet kjemikalier og radioaktivitet – til å skape mutasjoner, ulike versjoner av for eksempel en potet.

Versjonen med de beste egenskapene blir utgangspunkt for en ny omgang foredling, og slik kan man fortsette helt til man oppnår et godt resultat.

Ifølge Palmgren vil CRISPR bare gjøre dette mer målrettet.

Man kan bruke presise mutasjoner i stedet for å lage en tilfeldig mutasjon uten å ane hva man ender med.

– Tradisjonelt bruker man tusenvis av mutasjoner. Disse metodene har vist seg å være sikre for mennesker. Bare planten har i verste fall tatt skade. Men nå sier EU-domstolen at det fortsatt ikke er dokumentert at de nye, mer presise teknikkene er sikre, og derfor må de gjennom hele kontrollapparatet, sier Palmgren.

– Det innebærer at hvis jeg utvikler en potet som tåler mugg – ved å innføre en mutasjon som like godt kunne ha oppstått naturlig – vil det koste om lag en milliard kroner å vise at den ikke fører til kreft eller leverskader eller noe annet. Det vil ingen betale for. Det er det ingen logikk i.

– Stor seier for de multinasjonale selskapene

Miljøorganisasjoner som Greenpeace hyller dommen, som de mener kan beskytte natur og helse mot uforutsette konsekvenser av teknologien. Michael Palmgren frykter at dommen derimot kan skade miljøet.

Prosessen med å få godkjent en manipulert plante vil være så dyr at bare multinasjonale selskaper vil ha råd til det.

Selskapene har brukt ny teknologi til å utvikle planter som tåler ugressgift – som de produserer selv.

– Etter denne dommen kan man være sikker på at de eneste plantene som vil bli utviklet av den nye teknologien, vil være av denne typen. For de store multinasjonale selskapene vil dette være en kjempegevinst, mens de bøndene og forskerne som arbeider for et mer bærekraftig landbruk, ikke vil kunne få noe igjennom, mener Palmgren.

Du kan lese Michaels Palmgrens egne ord om avgjørelsen i artikkelen Europeisk planteforskning kraftig svekket av nye EU-dom.

Referanser:

Pressemelding fra EU-domstolen om avgjørelsen (på engelsk)

EUs direktiv fra 2001 om GMO

Artikkel i sciencemag.org om avgjørelsen

Artikel på nature.com om avgjørelsen

Artikel hos The Guardian om avgjørelsen

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Forskjellen på CRISPR og tradisjonell GMO

Med genredigeringsverktøyet CRISPR er det mulig å modifisere enkeltgener i en plante. Man legger ikke til noe nytt i planten. Prosessen kalles presisjonsmutagenese.
Med tradisjonell GMO forsøker man i stedet å endre en plantes egenskap ved å sette inn nye gener eller deler av en DNA-streng. Man legger altså til noe nytt.
Tilhengere av CRISPR mener at teknologien bare er en videreutvikling det vi allerede gjør i landbruket. Motstandere ser CRISPR som en manipulasjon av naturen som vi ikke kjenner konsekvensen av.

Hva er GMO?

GMO står for Genetically Modified Organism. Ifølge forskerne er det imidlertid et misvisende uttrykk, ettersom alle organismer som ikke er kloner av hverandre, er genetisk modifisert.
Genetiske modifikasjoner forekommer hele tiden, helt naturlig.
Når vi snakker om GMO, tenker de fleste av oss nok på organismer som har blitt genetisk modifisert av mennesker.
Disse modifikasjonene kan skje på tre måter:

Transgenese: Et gen fra en fjernt beslektet organisme introduseres. Det har bedriften Monsanto for eksempel gjort for å overføre resistens mot sprøytemiddelet roundup fra en bakterie til soyaplanter.
Dette ville aldri skjedd i naturen.
Hvis genet gir planten en ny egenskap, vil det nedarves som et dominant gen. Det vil si at etter krysning med den opprinnelige planten vil alt avkommet i den første generasjonen ha den nye egenskapen.

Cisgenese: Et gen fra en nært beslektet plante introduseres. Det kan man for eksempel bruke til å gi matplanter egenskaper fra ville slektninger.
Cisgenese kan forekomme i naturen ved bestøvning. Genet gir planten en ny egenskap og nedarves derfor som et dominant gen.

Presisjonsmutagenese: Ved hjelp av nye teknikker klipper man i arvemassen og skaper mutasjoner. Dermed kan man fjerne uønskede egenskaper i plantene.
Hvis genet har blitt ødelagt, nedarves det som et recessivt gen. Det vil si at den uønskede egenskapen kommer tilbake hvis planten krysses tilbake med den opprinnelige.
Metoden kan også brukes til å skape dominante mutasjoner, for eksempel hvis den brukes til å reparere et ødelagt gen.
De forskerne videnskab.dk har snakket med i artikkelen Kan GMO redde verden?, mener at presisjonsmutagenese ikke bør kalles GMO eller høre inn under GMO-lovgivningen i EU.