Dette er ALMA i Chile, hvor Kavliprisvinner Ewine van Dishoeck har studert solsystemer i vår galakse og utviklet astrokjemi som et fagfelt i fronten av astrofysikken. Den er internasjonalt støttet og består av 66 tallerkener som kan kombineres til et teleskop med en diameter på 10 km. ALMA står for Atacama Large Milimeter/submilimeter Array.
Dette er ALMA i Chile, hvor Kavliprisvinner Ewine van Dishoeck har studert solsystemer i vår galakse og utviklet astrokjemi som et fagfelt i fronten av astrofysikken. Den er internasjonalt støttet og består av 66 tallerkener som kan kombineres til et teleskop med en diameter på 10 km. ALMA står for Atacama Large Milimeter/submilimeter Array.

Kavlipriser for å avsløre stjernefødsler og hørselens mysterier

Årets prisdryss fra den avdøde, norskfødte mangemilliardæren Fred Kavli hedrer for første gang flere kvinner enn menn. Kavlis forskningspriser på tre millioner dollar deles i år ut til syv forskere fra fem land.

Publisert

Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjør i dag hvem som får årets Kavlipriser for banebrytende forskning innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

I år deles prisene ut til syv forskere for å ha utviklet et verktøy som kan redigere gener, for å ha løst gåten rundt hørselssansen og for å ha vist hvordan stjerner dannes. Fire av de syv er kvinner.

Det er ingen nordmenn blant vinnerne i år.

Deler 24 millioner NOK

Prisen er på én million amerikanske dollar til hvert av de tre fagfeltene, som tilsvarer 24 millioner norske kroner totalt. Prisvinnerne vil også få en gullmedalje ved utdelingen i Oslo rådhus til høsten.

– Disse prisvinnerne har utført pionér-forskning som vil komme menneskeheten til gode. Gjennom hardt arbeid og nyskaping har de styrket vår forståelse av verden, sier Ole M. Sejersted, preses ved Vitenskapsakademiet.  

Professor i molekylær astrofysikk Ewine van Dishoeck får Kavliprisen på en million amerikanske dollar, eller 8 millioner NOK for sin forskning på stjernefødsler. Hun jobber ved Universitetet i Leiden, Nederland.<br>(Foto ©: Henrik Sandsjö/Leiden University)
Professor i molekylær astrofysikk Ewine van Dishoeck får Kavliprisen på en million amerikanske dollar, eller 8 millioner NOK for sin forskning på stjernefødsler. Hun jobber ved Universitetet i Leiden, Nederland.
(Foto ©: Henrik Sandsjö/Leiden University)

Slik blir en stjerne til

Kavliprisen i astrofysikk går til den nederlandske professoren Ewine van Dishoeck for sitt bidrag til et gjennombrudd i det nye forskningsfeltet astrokjemi.

– Gjennom sin forskning på kjemien i universet har hun omskapt et fagfelt som en gang var ansett som perifert til å bli selve spydspissen innen astronomien, sier Robert Kennicutt, som er medlem i komiteen for Kavliprisen innen astrofysikk.

Van Dishoeck har demonstrert hvordan molekyler formes i skyer og utvikler seg til stjernesystemer som vårt eget. Hun har avdekker de kjemiske og fysiske prosessene i skyer mellom stjernene, hvor stjerner og planeter dannes.

Påviste vannstien

Ved hjelp av teleskop både på jorden og i verdensrommet, påviste van Dishoeck den såkalte vannstien, hvor hun har målt vanndamp fra tette skyer fram til de blir unge stjerner.

Hun har også oppdaget viktige strukturer i ringene av støv og gass som omringer unge stjerner, hvor planeter og kometer fødes. Hun er professor i molekylær astrofysikk ved Universitetet i Leiden.

Van Dishoeck sitter også i styret til den internasjonale ALMA-basen i Chile, som består av 66 antenner som kan kobles sammen til et gigantisk teleskop med en diameter på 10 kilometer.

Robert Fettiplace ved University of Wisconsin får Kavli-prisen for å ha avdekket at hver hårcelle i det indre øre bare sanser visse lydfrekvenser.<br>(Foto: University of Wisconsin- Madison)
Robert Fettiplace ved University of Wisconsin får Kavli-prisen for å ha avdekket at hver hårcelle i det indre øre bare sanser visse lydfrekvenser.
(Foto: University of Wisconsin- Madison)

Hun får en million dollar, tilsvarende åtte millioner norske kroner i prispenger.

Avdekket hørselens mysterier

Prisene i nanovitenskap og nevrovitenskap deles mellom seks forskere, tre på hvert av feltene.

Kavliprisen i nevrovitenskap blir i år delt mellom tre forskere for deres oppdagelser av de molekylære og nevrologiske mekanismene ved hørselssansen.

De tre er A. James Hudspeth ved Rockefeller University i USA, briten Robert Fettiplace ved University of Wisconsin og Christine Petit, ved Collège de France/Pasteur Institute.

De tre har avdekket mekanismene som gjør at hårcellene i det indre øret omdanner lyd til elektriske signaler som hjernen kan tolke. De tre har angrepet mysteriet fra ulike vinkler og utfyller hverandre.

Hver hårcelle sanser bare visse frekvenser

Hver eneste hårcelle i det indre øret er følsom for visse lydfrekvenser, avdekket Fettiplace.

Det indre øret hos et marsvin. I konkylien er det ørsmå hårceller som responderer på visse lydfrekvenser, og sender beskjed videre til hjernen. (Foto: Dr. David Furness/Wellcome collection)
Det indre øret hos et marsvin. I konkylien er det ørsmå hårceller som responderer på visse lydfrekvenser, og sender beskjed videre til hjernen. (Foto: Dr. David Furness/Wellcome collection)

Christine Petit utforsket genetikken som ligger bak arvelig døvhet, og har videreutviklet diagnostisering av og rådgivning til dem som mister hørselen.

– De har avdekket genetiske og molekylære mekanismer som kan ligge bak hørselstap, sier Ole Petter Ottersen, som leder Kavli-prisens nevrovitenskapelige komité.

Deres arbeid er et utmerket eksempel på hvordan felles anstrengelser på tvers av fagfelt og teknologier kan revolusjonere vår forståelse av komplekse, nevrobiologiske prosesser, sier han i en pressemelding.

De tre prisvinnerne deler en million dollar mellom seg, og får omlag 2,6 millioner norske kroner hver. 

Får nanopris for genredigering

Franske Christine Petit har forsket på arvelig hørselstap, og deler Kavli-prisen i nevrovitenskap med to andre. (Foto ©: William Beaucardet)
Franske Christine Petit har forsket på arvelig hørselstap, og deler Kavli-prisen i nevrovitenskap med to andre. (Foto ©: William Beaucardet)

I tillegg går Kavliprisen i nanovitenskap til Emmanuelle Charpentier fra Frankrike, Jennifer A. Doudna fra USA og Virginijus Šikšnys fra Litauen.

De får prisen for å ha oppfunnet metoden CRISPR for å redigere gener. 

Prisene vil bli delt ut i Oslo 4. september i Oslo Rådhus.

Opprettet av Fred Kavli

Grunnleggeren av prisen var norskfødte Fred Kavli som kom fra Møre og Romsdal.

Han var utdannet i teoretisk fysikk ved det som nå er NTNU, men flyttet så til USA hvor han ble gründer og milliardær. 

Fred Kavli

Fred Kavli vokste opp i Eresfjorden i Romsdal, og utdannet seg til sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

I 1958 startet han Kavlico Corporation i Los Angeles i USA. Firmaet lager sensorer for fly, biler og romfartøyer, og var i 2000 verdt over 300 millioner dollar.

Da solgte eneeier Kavli virksomheten, og brukte verdiene til å starte Kavli Foundation, en stiftelse som har som mål å fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.
 

Om Kavliprisene:

Utmerkelse til forskere innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Innenfor hvert felt deles det ut diplom, en medalje og et kontantbeløp på 1 million dollar.

Utdelt annethvert år siden 2008

Mottakerne velges av tre priskomiteer med internasjonale forskere anbefalt av det kinesiske, franske, amerikanske og engelske vitenskapsakademi samt Max Planck Society

Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet står bak prisen, som er initiert av og oppkalt etter Fred Kavli.

Den norsk-amerikanske fysikeren, oppfinneren og filantropen Fred Kavli (1927-2013) var grunnlegger og styreleder i Kavli Foundation. Stiftelsen arbeider for å fremme vitenskapen til gode for menneskeheten, øke allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning, og støtte forskere og deres arbeid.

(Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi)