– Det viktigste er å få fram hva samfunnet i stort tjener på å ta vare på naturen og økosystemet og hvorfor det betyr noe for næring og folk, sier Finn Katerås.

Han er en av lederne for Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, som avsluttes fredag. Her har 450 eksperter, miljøministere, og representanter for ulike organisasjoner denne uken diskutert hvordan man kan begrense tap av biologisk mangfold.

Har dårlig tid

– Tonen på konferansen har vært todelt. Mange ser en negativ utviklingstrend som krever store grep for å kunne forandres, men det er også en del nye, positive ting som skjer, sier Katerås, og fortsetter:

– Vi ser blant annet at ungdom engasjerer seg, og at næringslivet i større grad melder seg på med konkrete tiltak.

En rapport FNs naturpanel (IPBES) la fram i mai viser at én million arter er utrydningstruet, og at endret bruk av arealer er det som påvirker naturen mest.

Katerås understreker at det haster med å gjøre endringer som bidrar i stort nok monn, og at det vil kreves tydelige systemendringer for å begrense tap av biomangfold.

– Det er et klart bakteppe at vi ikke har god tid på oss til å gjøre de store endringene som kreves, sier han.

Mulig å begrense global oppvarming

I utkastet til konferansens sluttrapport, som ble presentert fredag, blir det uttrykt en viss optimisme rundt mulighetene for å begrense skadene på miljøet. Den ferdige rapporten vil bli brukes som grunnlagsdokument i den internasjonale prosessen fram mot at verden skal finne nye felles mål for biologisk mangfold i Kina i 2020.

I rapporten står det blant annet:

* Begrensning av global oppvarming til 1,5 grader er mulig, men dette vil kreve en overgang uten sidestykke i alle aspekter av samfunnet.

* Det er viktig å se på biologisk mangfold som en løsning, heller enn å fokusere på tapet av mangfoldet.

* Aktørene – både statlige og ikke-statlige – må holdes ansvarlig for sine handlinger på en transparent måte.

De understreker også at de fleste internasjonalt vedtatte målene for biomangfold ikke vil bli nådd dersom landene fortsetter som før.

Får problemene i retur

Katerås er klar på at også nordmenn bør reflektere over hvordan deres handlinger påvirker biomangfoldet.

– Vi har et biomangfold som betyr mye for mange, og som er svært viktig for norske næringer, sier Katerås.

– Samtidig er Norge avhengig av matimport fra land som i stor grad blir påvirket av klimaendringer, og det kan få konsekvenser for det vi spiser i dag. Dette er globale problemer, og dersom vi fortsetter å ødelegge økosystemer, øker klimautfordringene, og vi får disse problemene i retur senere.

Slik skal vi slutte å ødelegge naturen, ifølge FNs naturpanel

Rapporten fra FNs naturpanel forteller om en svært negativ utvikling i forholdet mellom mennesker og naturen, men den gir også noen forslag til hva politikerne bør gjøre.