Annonse
Sitronsommerfugl er en ganske ny sommerfugl i Skandinavia.

Vi har fått flere sommerfugl-arter her nord

Varmere vær har fristet flere sommerfugler til å fly nordover til Sverige og Finland de siste årene. Klimaendringer gjør at flere kommer enn de som drar.

Publisert

Flere dagsommerfugler har inntatt Sverige og Finland de siste 120 årene.

Antallet sommerfuglarter har økt med 64 prosent, fra 46 til 70 arter i snitt i ulike områder. 

Varmere klima har gjort at stadig flere arter søker nordover, mener forskerne. De nye artene er synlige og dekorative bevis på høyere temperaturer.

– Vi er vitne til dramatiske endringer i naturen, sier forskeren Johanne Sunde ved Linné-universitetet i Kalmar i Sverige. Hun var med på studien. 

Studien er publisert i Nature.

Veldig tydelige endringer

Mennesker har holdt styr på hvilke dagsommerfugler som blafrer rundt til alle tider.

De fleste sommerfugler lever i ett år. Om de ikke overlever, så legger man tydelig merke til det. Det gjorde man også for hundre år siden.

Ti nye sommerfuglarter

Disse ti dagsommerfuglartene har kommet til i Sverige og Finland de siste tiårene:
Blåvinge, prikkrutevinge, kystringvinge, slåpetornstjertvinge, gullringvinge, sitronsommerfugl, perlemorvinge, keiserkåpe, aurorasommerfugl og stor purpurkåpe.

– Det gjør at forandringene blir veldig tydelige, sier Nils Ryrholm, professor i biologi ved Högskolan i Gävle til Expertsvar.se. Han deltok også i studien.

Studien kartlegger sommerfugler i de to landene fra 1901 til 2019. Et så langvarig blikk på forekomsten av dagsommerfugler har aldri blitt gjort før.

Endringer i arter skyldes også menneskeskapte landskapsendringer.

Flere arter har kommet enn som har flyktet

Noen arter har forsvunnet. Dette er typisk spesialiserte arter som savner maten sin.

Men totalt er det flere nye arter som har kommet til enn som har forsvunnet.

Migrasjonen har skjedd fra land sør og øst på kontinentet, som Tyskland og Polen. Sommerfuglene trekker nordover når klimaet blir klart varmere.

– Sommerfugler har alltid ligget og trykket på, i alle retninger. Men nå skjer dette veldig tydelig og mye raskere enn før, sier Ryrholm.

Denne nydelige, blå sommerfuglen er blant de nye oppe i nordlige deler av Skandinavia. Den heter Polyommatus dorylas på latin og kalles blåvinge.

De største endringene i artsmangfold ser forskerne nord i Skandinavia, hvor temperaturøkningen er størst.

Blåvinge og sitronsommerfugl

Blåvinge og sitronsommerfugl er blant de nye som har beveget seg nordover til glede for våre øyne.

Keiserkåpe, prikkrutevinge og stor purpurkåpe er også iøynefallende nykommere de siste tiårene.

Det er oftest veldig fleksible sommerfuglarter som kommer, de som er altetende.

Pollinatorer kan forsvinne

At mennesker endrer det naturlige landskapet til fordel for boliger, veier og landbruk, gjør at spesialiserte arter dør ut.

Nye dagsommerfugler i Skandinavia (øverst fra venstre, mot høyre): Anthocharis cardamines (aurorasommerfugl), Apatura iris (stor purpurkåpe), Speyeria aglaja (aglajaperlemorvinge), Argynnis paphia (keiserkåpe), Aphantopus hyperantus (gullringvinge), Gonepteryx rhamni (sitronsommerfugl), Hipparchia semele (kystringvinge), Thecla betulae (slåpetornstjertvinge), Polyommatus dorylas (blåvinge) og Melitaea cinxia (prikkrutevinge).

De har ikke klart å tilpasse seg at plantene og trærne de har beitet på, er borte.

Noen sommerfuglarter er viktige pollinatorer og hjelper plantene. Andre sommerfuglarter er skadedyr på plantene.

Nesten alle slags sommerfugler er viktig mat for fugler, særlig mens de er larver.

Vet ikke nok om skadelige effekter

Hvilke sommerfuglarter som fins, kan derfor ha store konsekvenser for hvordan økosystemene fungerer.

Ekspertene kan ikke forutsi hvilke sommerfuglarter som vil gå under fremover. Eller hvilke andre forandringer klimaendringer vil føre til.

For når klimaet og landskapet endres, er det flere enn nye sommerfugler som kommer. Også nye parasitter kan komme. De kan slå ut insekter som nå er viktige pollinatorer.

Dermed kan noen av nyttevekstene våre lide under dårligere pollinering.

– Vi ser det samme med flåtten, med et mye mer skadelig virus, sier Ryrholm.

Med varmere klima kan også andre myggarter komme og spre sykdommer vi ennå ikke har her, som denguefeber, advarer biologen.

Referanse:

J. Sunde mf: Century-long butterfly range expansions in northern Europe depend on climate, land use and species traits. Nature, 3. juni 2023. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS