Ny forskning tyder på at sommerfugldesignet er så hensiktsmessig at det har oppstått to ganger, uavhengig av hverandre. Her ser vi fossilet av en urgammel sommerfugl til høyre, og en moderne en til venstre. (Illustrasjon: Conrad Labandeira, Jorge Santiago-Blay, Smithsonian)
Sommerfuglen har blitt til to ganger
Designet er så godt at evolusjonen har funnet den opp to ganger.
Om sommeren, i en blomstereng, trenger man ikke akkurat være biolog for å tenke at sommerfuglen er et av evolusjonshistoriens bedre påfunn.
Insektenes prima ballerina flagrer yndefullt igjennom sommerlufta, på vei fra den ene vakre blomsten til den andre. Den virker fullendt, med de fargerikt skjellete vingene, den pent sammenrullede sugesnabelen og tegninger av hemmelighetsfulle øyne i vingemønsteret.
Og nå hinter altså ny forskning om at sommerfugldesignet er så hensiktsmessig at det har oppstått to ganger, uavhengig av hverandre.
Ligner, men er ikke i slekt
Det er mer enn hundre år siden forskere først fant sommerfugllignende fossiler fra Mesozoikum – tidsperioden fra 251 til 65 millioner år siden. Men det er først nå de har kunnet gjøre nærgående studier av svært godt bevarte eksemplarer.
Undersøkelsene viser at de såkalte kalligrammatidene er forbløffende like dagens sommerfugler.
De har skjell på vingene, lange sugesnabler – og til og med øyeflekker på vingene.
Men våre sommerfugler er ikke etterkommere av kalligrammatidene. De fossile sommerfuglene døde ut for mer enn 120 millioner år siden. Og de moderne sommerfuglene dukket trolig ikke opp før for 80 til 70 millioner år siden.
Slik kan kalligrammatiden Oregramma illecebrosa ha sett ut, mens den sugde pollendråper fra en forhistorisk plant.
(Foto: Vichai Malikul, Smithsonian)
Sommerfuglen har rett og slett oppstått to ganger.
Forhold til ulike planter
Dette er et fabelaktig eksempel på det som kalles konvergent evolusjon, skriver forskerne bak studien i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.
Konvergent evolusjon betyr nettopp at ulike arter utvikler lignende trekk uavhengig av hverandre. Som vinger hos insekter og fugler.
Det er en del tegn som tyder på at kalligrammatidene levde liv som lignet på de moderne sommerfuglenes, mener forskerne.
Mens våre sommerfugler har utviklet seg i samspill med blomsterplanter, var kalligrammatidene avhengig av andre planter, mener forskerne.
Men i likhet med sommerfuglene hadde de antagelig spesialisert seg på å finne mat i forplantningsorganene til nakenfrøete planter som fantes den gangen. For eksempel rare, palmelignende bennettitaler.
Og det var nettopp i perioden da blomsterplantene spredte seg på bekostning av de nakenfrøede plantene, at kalligrammatidene forsvant.
