- Vi vet at menneskelig aktivitet, særlig bunntråling, kan gjøre enorme skader på kaldtvannskorallene på store dyp, heter det i en uttalelse fra Kuala Lumpur, der 1 136 forskere fra 69 land har drøftet biologisk mangfold.

Uttalelsen ble offentliggjort samtidig av FN-panelet om biologisk mangfold i Malaysias hovedstad og av det amerikanske vitenskapsakademiet i USA. Forskerne mener det ikke er for sent å redde det meste av korallskogene på dypt vann, men da må FN få gjennomslag for et forbud mot bunntråling.

- Det er en klar sammenheng mellom korallskoger og fiske, sier daglig leder i Norges Kystfiskarlag; Geir-Olaf Sørensen, til NTB. Han understreker at først knuses skogen og så tar man fisken, fordi korallskoger vanligvis er forbundet med rike fiskeforekomster.

Kartlegging

Koraller på grunt vann har vært kjent lenge og omtales ofte som “havets regnskog” med sitt store mangfold av biologiske arter.

- Men inntil ganske nylig var det liten kunnskap om kaldtvannskorallene, som med sikkerhet utgjør det aller største mangfold, heter det i uttalelsen fra Kuala Lumpur.

Kartleggingen av korallskogene går sakte, og forskerne understreket at i det siste er nye korallskoger oppdaget i Norge, Sverige, USA, Canada, Australia, Japan, Irland, Storbritannia, Brasil og Colombia.

- Norske korallforekomster er funnet på strekningen Bergen-Finnmark, og det meste av kartleggingen har foregått fra Midt-Norge til Lofoten, sier forsker Pål Buhl Mortensen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Langs norskekysten finner vi dypvannskoraller ned til 300-400 meter, mens de største forekomster i varmere strøk ligger helt ned på 1 500 meters dyp med temperaturer på fire - ti grader Celsius.

- Lenger ned enn rundt 3 000 meter er det vanskelig å finne koraller, men det er registrert noen få eksempler på 3 300 meters dyp, sier Mortensen, som har tilbrakt flere år med korallstudier på Nova Scotia på Canadas østkyst.

Tautra-ryggen

Forskerne i Kuala Lumpur understreker at det er færre enn 300 havgående trålere som står for bunntråling på store dyp. Men disse trålerne kan raskt forvandle blomstrende korallskoger til det rene ødeland.

- Det er lett å tenke seg når vi vet at den vanlige Lophelia-korallen vokser med 0,5 centimeter i året,. Det er funnet Lophelia-koraller på flere titalls meter og da skjønner vi hvor mange år det tar å bygge opp slike skoger, sier Mortensen.

Sørensen understreker at kystfiskerne unngår korallene, fordi kontakt med disse “skogene” er ensbetydende med ødelagte redskaper. -Men fiskerne sitter inne med verdifull kunnskap om hvor våre verdifulle koraller fins, sier Sørensen.

Norge er kommet ganske langt i registering av korallskoger, og nylig er Røst-revet fredet. Det samme er Tautra-ryggen i Trondheimsfjorden, hvor de samme koraller er registrert på 39 meters dyp som man finner på 2 000 meters dyp lenger sør.

Mortensen opplyser at det er registrert i underkant av 30 korallarter i norske farvann, og artsmangfoldet er størst inne i fjordene. Tautra-ryggen er i dag et marint verneområde, med store korallforekomster.

(NTB)