Forskning på sjøfugl har ikke vært prioritert. Derfor kan ikke forskerne si noe om hvorfor noen sjøfugler sliter som de gjør i dag.

Det er mulig det kommer penger på bordet over jul til forskning på dette, men hvor mye midler det eventuelt er snakk om, vil ikke forsker Svein-Håkon Lorentsen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) spekulere i.

- Vi prøver å ordne et spleiselag med Olje- og energidepartementet (OED), Miljøverndepartementet (MD) og diverse oljeselskaper, sier Lorentsen.

Bakgrunnen for at oljeselskapene og OED skal være med å dekke denne forskningen, er at enkelte felter i Barentshavet ble åpnet for leting etter olje og gass.

Svært alvorlig

Tilstanden for lomvien nord for Møre er svært alvorlig, konkluderer Lorentsen.

- I 1965 var det 200 000 lomvi i Finmark. I dag teller bestanden kun 5 000, sier han.

Det tilsvarer en nedgang på 98 prosent i løpet av 40 år.

En effekt av at Barentshavet nå er åpnet for olje- og gassleting, kan være slutten på en del fuglefjell dersom ulykken først er ute, tror Lorentsen.

- De fleste uhellene i forhold til olje skjer ved boring eller transport. Nå som en del av sjøfuglene har lave bestandstall, kan et transportuhell med olje ved fuglefjell i hekketida gjøre stor skade, og eventuelt bety slutten på fuglefjellet, sier Lorentsen.

Overvåking med lite data

Det er i forbindelse med det nasjonale overvåkningsprogrammet for hekkende sjøfugl de triste tallene for lomvi, sildemåke og fiskemåke har kommet på bordet.

Programmet har gått siden 1988, men har mangelfulle data grunnet dårlige økonomiske kår. Dette er årsaken til at forskeren ikke kan si noe om hvorfor enkelte sjøfugler sliter som de gjør i dag.

- Jeg tror årsakene er mange og sammensatte. Næringsmangel kan være en av grunnene, og mangelen kan komme av klimaendringer og overfiske, sier Lorentsen.

Lomvien var tidligere ofte en bifangst i drivgarna til fiskerne, men etter at denne garntypen ble forbudt på slutten av 1980-tallet, kan ikke dette svare for at arten fremdeles er fåtallig.

Mer forskning

Lorentsen ønsker seg nå mer forskning på sjøfuglene enn bare å telle dem.

- Vi mangler for det meste såkalte hekkebiologiske parametre. Det vil si oversikt over hvor mange par som hekker hvert år, hvor mange egg de legger, næringstilgangen generelt, klekkeraten, overlevelsen til kyllingene, voksenoverlevelse og så videre, sier forskeren.

Disse dataene må på plass før Lorentsen og andre kan si noe om hvorfor noen av sjøfuglene er ute i så hardt vær som de er nå. Dataene er også viktige for å kunne si noe om fremtiden til sjøfuglene.

- Vi har også lyst til å fokusere på prosessorienterte undersøkelser ved oljesøl. På den måten kan vi forutsi hva som skjer dersom oljeulykken først er ute.

Les mer…

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl