Den fryktede brunskogsneglen (Arion vulgaris) har hatt mange ulike navn, men det har ikke gjort den mer populær. Brunsnegl, mordersnegl, iberiasnegl, kannibalsnegl, drapssnegl og spansk vegsnegl.
Fram til 2011 trodde forskerne at den arten, som plaget livet av norske hageeiere, var iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) - en art som forekommer naturlig på den iberiske halvøy.
Etter hvert fant man imidlertid ut at dette ikke var tilfelle.
– De siste ti årene har brunskogsnegl vært det korrekte norske navnet på denne arten, forteller snegleekspert Erling Fløistad i NIBIO. Dette er en art som har sin hovedutbredelse i Mellom-Europa.
Fløistad forklarer at navnet brunskogsnegl signaliserer at arten tilhører skogsneglene og at den er en nær slektning av både svart skogsnegl (Arion ater) og rød skogsnegl (Arion rufus),
Mediene elsker imidlertid å bruke navnet mordersnegl da dette navnet skaper ekstra interesse blant leserne.
Latinske navn i forskingen
Biologisk forskning er basert på å kategorisere arter. Et navn på en art skal være på latin, etter tradisjonen den svenske naturforskeren Carl von Linné startet i 1758.
Elvemusling.(Foto: Paul Eric Aspholm)
Navn endrer seg med tiden
Navn på levende organismer har aldri vært statiske. Ny kunnskap om artenes systematiske slektskap, levevis og geografiske utbredelse har gjort det nødvendig å endre både norske og vitenskapelige navn.
Leppefisken blåstål (Labrus bimaculatus) har for eksempel hatt en rekke forskjellige navn. Hannen og hunnen har så ulike farger at de lenge ble regnet som to selvstendige arter.
Hannen kaltes blåstål og hunnen kaltes rødnebb. Allerede i 1758 beskrev Carl von Linné arten under tre forskjellige navn på tre påfølgende sider i sin «Systemae Naturae». Senere har forskerne beskrevet arten under hele fjorten ulike navn.
Storlom (Gavia arctica).(Foto: Wikimedia Commons)
Det finnes også utallige eksempler på fuglearter som har fått endret navn. Tårnsvale skiftet navn til tårnseiler (Apus apus) da man fant ut at den egentlig ikke var noen svale, men en seiler.
Gulsanger (Hippolais icterina) kaltes tidligere bastardnattergal, til tross for at nattergalen tilhører fluesnapperfamilien mens gulsangeren tilhører kjerrsangerne.
Da man fant ut at snøugla var i nær slekt med hubro (Bubo bubo), valgte man å endre det vitenskapelige navnet fra Nyctea scandiaca til Bubo scandiacus.
Så sent som i 2020 ble sædgåsa splittet i to ulike arter på bakgrunn av genetiske analyser som viste at noen av underartene sto lenger fra hverandre enn man tidligere hadde trodd.
Tundrasædgås (Anser serrirostris) ble skilt ut som egen art, mens den «gamle» sædgåsa skiftet navn til taigasædgås (Anser fabalis). Begge artene forekommer i Norge.
Tundrasædgås (Anser serrirostris).(Foto: Ron Knight/Wikimedia commons)
Navnet skjemmer noen
– Den truede elvemuslingen ble tidligere kalt elveperlemusling, men også flodperlemusling, forteller forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd.
Navnet ble endret på slutten av 1990-tallet for å unngå ulovlig etterstrebelse av denne rødlistearten som i dag er totalfredet i Norge og truet i mange europeiske land. I middelalderen var perlefiske etter elvemusling utbredt over hele Europa, og i Norge er slikt fiske kjent fra 1500-tallet.
Annonse
Det vitenskapelige navnet Margaritifera margaritifera ble gitt av Linné i 1758 og betyr perlebærer.
Noen arter har også fått nytt navn på grunn av et ufortjent dårlig rykte. Bisamrotta fikk nytt norsk navn da det viste seg at arten overhodet ikke var i slekt med rotter.
I dag kalles denne planteetende nykommeren i norsk fauna ganske enkelt bisam (Ondatra zibethicus).
Bisam.(Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Autoriserte norske fuglenavn
Behovet for autoriserte norske navn på ulike dyregrupper har økt de siste tiårene, blant annet på grunn av økt reisevirksomhet, diverse naturprogrammer på TV og norskspråklige naturbøker fra ulike deler av verden.
Siden 1950 har Norsk Navnekomité for Fugl (NNKF) på oppdrag for Norsk Zoologisk Forening og senere Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge), arbeidet for å foreslå og autorisere norske fuglenavn.
Etter mer enn femti års arbeid nådde komiteen en viktig milepæl i 2008 da samtlige av verdens om lag 10.000 ulike fuglearter hadde fått autoriserte norske navn.
Noen av dem er riktig så kreative, for eksempel grynterikse, kvistsamler, brubru, plommepløsøye, oahuaamakihi, nymfebladdanser, ankarafantsikavanga og ikke minst: duskdoradito.
Språk er stadig i utvikling og enkelte ord oppfattes annerledes i dag enn de gjorde for noen år siden.
Ord som kaffer, neger og hottentott ble tidligere brukt som forstavelser i norske fuglenavn, men i dag blir disse oppfattet som nedsettende.
I 2014 ble derfor artsnavn som hottentottand, kafferisfugl og negerseiler erstattet med henholdsvis sumpand, brunhodeisfugl og bekseiler.
Svarthvit fluesnapper.(Foto: Morten Günther)
Fram og tilbake
Annonse
Mange fuglearter har skiftet navn underveis og arbeidet har ikke alltid gått like rolig for seg.
Mest bråk ble det i 1976 da det velbrukte navnet svarthvit fluesnapper ble endret til hagefluesnapper. Etter tre år med diskusjoner, avstemninger og høringer valgte man til slutt å endre tilbake til svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca).
Det er ikke alltid like lett å endre godt innarbeidede navn. Komiteen har derfor valgt å beholde en del gamle navn som er mye brukt, selv om de faglig sett kan være misvisende:
Brushanen (Calidris pugnax) er ingen hønsefugl, men en snipe. Havsvala (Hydrobates pelagicus) er ingen svale, men en stormsvale. Og pilfinken (Passer montanus) er ikke en fink, men en spurv.
Også storlommen (Gavia arctica) har fått beholde sitt opprinnelige navn, selv om dette også kan virke litt underlig: Fire av verdens fem lom-arter forekommer regelmessig i Norge og av disse er storlommen faktisk den nest minste.
Internasjonalt er det ikke gjort noen tilsvarende standardisering av engelske fuglenavn, og en del arter kan derfor ha ulike navn i for eksempel Storbritannia og USA. Lommer kalles for eksempel «divers» i Europa og «loons» i Nord-Amerika.
Forvirrende er det også at skogsnipe (Tringa ochropus) kalles «Green Sandpiper» på engelsk, mens den nærstående grønnstilken (Tringa glareola) kalles «Wood Sandpiper».
Ulv.(Foto: Morten Günther)
Det er heller ikke gjort noe forsøk på å samordne nordiske fuglenavn. Dermed er det fortsatt muligheter for misforståelser når norske fuglekikkere besøker Sverige eller Danmark.
Vår sjøorre (Melanitta fusca) heter for eksempel «svärta» på svensk, mens vår svartand (Melanitta nigra) heter «sjöorre».
Vår enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) heter «dobbeltbekkasin» på dansk, mens vår dobbeltbekkasin (Gallinago media) heter «tredækker» og vår kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus) heter «enkeltbekkasin».
Vår gråmåke (Larus argentatus) heter «sølvmåge» på dansk, mens polarmåke (Larus hyperboreus) kalles «gråmåge».
Annonse
Tilsvarende utfordringer er det for pattedyrnavn. Vår elg (Alces alces) kalles «European Elk» i Storbritannia og på New Zealand, mens amerikanerne bruker navnet «American Moose» om den samme arten. I Nord-Amerika brukes «Elk» om wapiti (Cervus canadensis) – en slektning av vår hjort (Cervus elaphus).
Vår vanligste småhval, nise (Phocoena phocoena), kalles «marsvin» på dansk og «tumlare» på svensk, mens tumler er det offisielle norske navnet på delfinarten (Tursiops truncatus).
Saken blir ikke bedre av at også mange norske navn ligner på hverandre: Geithams er en veps, mens geitrams er en plante. Grønnspett er en hakkespett, mens rødspette er en flyndrefisk.
Du trodde kanskje at hav og sjø var synonymer? Ikke når det kommer til dyrenavn. Havmus er en bruskfisk, mens sjømus er et sjøpiggsvin, som ikke er et piggsvin, men en pigghud. Havhest er en sjøfugl, mens sjøhest er en tropisk nålefisk.
I tillegg kan dyreriket by på både sjøkuer, vannkalver, flodhester og havslanger, men neppe sjøormer.
Stadig like forvirret? Visste du forresten at en marekatt er en afrikansk ape og at en flygehund er en stor flaggermus som lever av frukt og nektar?
Parallelt med de offisielle navnene som har blitt brukt i vitenskapelige kretser, har mange arter hatt en rekke ulike dialektnavn her i landet.
Lokalt er ravnen blant annet kjent som ramn, korp, kromp og krompus, mens ulven mange steder kalles varg, gråbein eller skrubb.
Mindre kjente dialektnavn er kanskje Per Drekkar (teist), mjølrakk (fjellrev), furulus (fuglekonge), pipeknært (linerle), vasstrost (fossekall), skaubjønn (flått), grågris (skrukketroll) og felefrans (jerv).
Det er så visst ikke bare kjært barn og mordersnegler som har mange navn.
På sikt har Artsdatabanken satt seg som mål å samle norske navn på alle kjente arter i Norge og arter i nærliggende geografiske områder som over tid kan forventes å finnes i Norge.
På nettsiden Artsnavnebasen er det mulig å hente informasjon om gyldige vitenskapelige navn og anbefalte norske navn på bokmål og nynorsk.
Artsnavnene er samlet inn, kvalitetssikret og tilrettelagt av en rekke navnekomiteer fra norske vitenskapelige institusjoner.
NIBIO skal foreslå norske navn på skadegjørere og deres naturlige fiender
Fortsatt er det mange organismegrupper som ikke har fått norske navn. Det gjelder blant annet plantevirus og andre viktige grupper av planteskadegjørere.
NIBIO skal foreslå norske navn på prioriterte planteskadegjørere som insekter, midd, snegl, sopp, virus, bakterier og nematoder og deres naturlige fiender som ikke allerede har fått navn av Artsdatabanken.
Seniorforsker Dag-Ragnar Blystad skal koordinere arbeidet innen plantehelse. Han sier at rett navn er grunnleggende for all publisering og kommunikasjon, for et riktig navn er «navet» i alle slags studier og beskrivelser av en organisme.
