Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet verden over.
Havnespy er ikke et offisielt norsk navn for arten Didemnum vexillum, men er direkte oversatt fra det engelske kallenavnet «sea vomit». Havnespy er også kjent som japansk sjøpung, og er en av verstingene blant fremmede arter.
Den sprer seg raskt og danner hurtigvoksende kolonier som kveler alt liv på havbunnen, der den etablerer seg.
I 2020 ble havnespy oppdaget for første gang i Norge, i Engøysundet i Stavanger.
Siden er den også påvist i Haugesund, utenfor Bergen og i Egersund.
Innsamlingen kan gjøres fra land ved å filtrere flere liter sjøvann gjennom et finmasket filter. Deretter benyttes genetiske verktøy for å lete etter spor av DNA fra havnespy i prøven.(Foto: Vegard M. Ambjørndalen/NINA)
Vannprøver i hver havn
Skipstrafikk er en viktig spredningsvei for marine fremmede arter, og båthavner med mye internasjonal trafikk er spesielt utsatt.
– Når havnespy først har etablert seg i et område er den umulig å bli kvitt. Derfor er det svært viktig å begrense videre spredning. Det forutsetter at vi vet hvor arten allerede finnes, sier Frode Fossøy, genetiker og seniorforsker i NINA.
Like før jul samlet ansatte ved NINA inn over 100 vannprøver fra de største havnene mellom Stavanger og Bergen for å lete etter havnespy på oppdrag fa Miljødirektoratet.
Prøvetakingen ble utført i løpet av fem dager som en såkalt rask respons-analyse. Prøvene ble deretter analysert på NINAs genetikklab i Trondheim.
– Vi fikk utslag på samtlige lokaliteter der havnespy allerede var påvist tidligere. Det viser at miljø-DNA er en god metode for å kartlegge utbredelse og overvåke spredning, sier Fossøy.
Anbefaler nasjonal kartlegging
I tillegg til de kjente forekomstene påviste DNA-analysene havnespy på tre steder i Brandangersundet i Gulen kommune. Disse prøvene hadde relativt lave DNA-konsentrasjoner.
Det kan tyde på en nylig etablering av arten i området.
Havnespy er tidligere ikke påvist så langt nord i Norge. Men funnet representerer også den nordligste lokaliteten i NINAs undersøkelse.
Forskerne kan derfor ikke si noe om utbredelsen til havnespy ut ifra dette studiet, men anbefaler at undersøkelsen blir videreført med prøvetaking fra Sognefjorden og nordover for en fullstendig, nasjonal kartlegging.
Norske havner kveles i spy. Det er nærliggende å tro at havnespy er mer utbredt enn det som er påvist så langt.(Foto: Rudolf Svensen/CC BY 4.0)
Som å finne nåla i høystakken
Dette er første gang miljø-DNA brukes til å kartlegge havnespy i Norge. Og til tross for at funnene i seg selv er nedslående, gir resultatene grunn til optimisme.
Annonse
– Norskekysten er lang. Miljø-DNA er en kostnadseffektiv og treffsikker metode som gjør det mulig å finne nåla i høystakken med forholdsvis liten innsats. Tidlig oppdagelse av fremmede arter er en forutsetning for å kunne sette inn riktige tiltak, sier Fossøy.
Kartlegging ved hjelp av miljø-DNA er både enklere, raskere og billigere enn andre metoder. Positive funn kan deretter følges opp av tradisjonelle feltmetoder for å se på utbredelsen og størrelsen på koloniene.
Havnespy (Didemnum vexillum)
Havnespy er et kolonidannende sekkedyr som vokser på hardbunn. Arten har spredt seg fra Japan til store deler av verden som blindpassasjer med skipstrafikk.
Havnespy ble påvist i Engøysundet i Stavanger i november 2020 for aller første gang i Norge og har senere også blitt funnet i Karmsundet i Haugesund samt Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen. I desember 2021 ble den også oppdaget i Egersund.
Havnespy kan vokse over andre arter og fortrenge andre bunnlevende planter og dyr, og forandre hele økosystemer der den etablerer seg. Den er derfor vurdert til å utgjøre svært høy risiko i Fremmedartslista.
Havnespy tåler temperaturer mellom -2 og 24˚C og har dermed potensiale til å spre seg langs hele norskekysten inkludert Svalbard. Siden arten begrenses av saltholdighet, vil den trolig holde seg under brakkvannslaget i norske fjorder. I Canada er arten registrert ned til 85 meters dyp.
Havnespy sprer seg på to måter. I sommerhalvåret produseres larver som slår seg ned på bunnen i løpet av det første døgnet. I tillegg kan den spres ved «avleggere», små fragmenter som avsnøres eller «drypper» fra kolonien og danner grunnlaget for en ny koloni.
Alle levende organismer avgir spor av DNA til omgivelsene i form av hud- og hårceller, avføring, spytt og liknende. Ved å analysere DNA i miljøprøver kan forskerne avsløre hvilke organismer som finnes i miljøet. Teknologien kan brukes på alle typer miljøprøver, og er både mer kostnadseffektiv og mer treffsikker enn mange tradisjonelle metoder.
Grovt sett kan vi skille mellom to tilnærminger for å analysere disse DNA-sporene: lete etter enkeltarter eller kartlegge artsmangfoldet i miljøet. I artsspesifikke analyser gjennomsøkes prøven på jakt etter en enkelt genetisk markør som er unik for den aktuelle arten.
NINA har utviklet prøvetakingsutstyr og analyseverktøy for miljø-DNA-prøver.
