Etter en dag i Longyearbyen har jeg nå kommet meg om bord på R/V Lance. Her skal jeg være i en uke sammen med forskere som skal telle fugler og studere plankton.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen av forskerne gjør klar et apparat som skal brukes til å ta prøver av plankton med, idet vi nærmer oss munningen av Isfjorden. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Jeg hadde jo sett båten på bilder før jeg dro, men ante lite om hva jeg kunne forvente. Jo da, jeg har vært i marinen, men ikke på båt.
Jeg har vært på danskebåten og Kiel-ferga et par ganger, også har jeg tatt båt til England, men her er det verken diskotek, tax-free eller pianobar.
Det betyr ikke at det ikke er en fin båt. Jeg har fått min egen lugar, og standarden på mat, treningsrom, seng og dusj er minst trestjerners.
Litt skuffende, da jeg delvis hadde forestilt meg sprengkulde, vann opp til knærne i lugaren, mystiske polarsykdommer og ville dyr, men jeg er også glad det er Lance jeg er på og ikke Fram eller Beagle.
I dag har vi hatt en gjennomgang av sikkerhetsrutiner ombord. Vi fikk høre hvordan brannalarmen hørtes ut, og sett hvor idiotiske og teletubby-aktige vi så ut i overlevelsesdraktene.
Toktleder Haakon Hop, fra Polarinstituttet, fortalte oss litt om hva som skal skje de neste dagene, og alle på båten presenterte seg for hverandre.
Her er forskere og studenter fra Polen, Tyskland, Finland og Norge, en kunstner og meg. Også mannskapet da, de som gjør at vi finner frem dit vi skal og ikke drukner og fryser i hjel her ute.
Arve Kristiansen fra Universitetet i Bergen gjør en siste sjekk av garnet som han skal fange krill med. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Prosjektet jeg er med på heter Alkekongeprosjektet, men fordi naturen gjør som den vil, har ikke forskerne fått den GPS-informasjonen de trenger for å finne hvor fuglene er. Hekkesesongen er av en eller annen grunn svært sen i år, og da Alkekongene ikke er tilbake på hekkeplassen er det ikke godt å si hvor de er.
Vi skal likevel prøve å finne noen av dem, men toktet har nå skiftet litt fokus, og det er plankton og annet liv under havoverflaten som gjelder.
Toktleder Hop sier at forvaltere som regel er mest interessert i å bevare og studere skapningene mot toppen av næringskjeden, men forståelsen for at alt henger sammen i et økosystem begynner nå å bre seg også blant dem.
Fordi en av forskerne på skipet har fått feilsendt utstyret sitt til Ny-Ålesund, og ikke Longyearbyen, så skal vi opp dit så snart vi kan. Turen dit tar rundt tolv timer, og derfra skal vi nordvestover helt til vi kommer til kanten av polarisen.
Der skal forskerne studere alger og plankton, og jeg får forhåpentligvis sett både sel og isbjørn og svære flytende isfjell.
Vi har nå forlatt Longyearbyen, og har kommet ut av Isfjorden. Her er det grov sjø, og jeg kjenner jeg begynner å bli sjøsyk. Jeg tar en sjøsykepille og håper på det beste, men det holder ikke. Jeg begynner å svette og føle meg skikkelig uvel. Jeg går og legger meg.
