Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ansiktshuden til krokodiller dannes ved oppsprekking under den raske oppveksten. Mønstrene er ikke først og fremst styrt av arv, har europeiske forskere funnet ut. (Foto: Michel C. Milinkovitch)
Andre hudmønstre i dyreriket blir ofte formet av arvestoffet. Dette gjelder for eksempel pels eller fjær. Men hudmønsteret til krokodillen blir først og fremst til ved kreftenes frie og ganske tilfeldige spill.
Krokodiller har nemlig en spesielt tykk overhud, som inneholder mye keratin. Dette stoffet finnes også i negler og hår. Det er ett av de sterkeste materialene som hud kan bygges med.
Klarer seg uten fuktighetskrem
Det koster å være så tykkhudet. Når lille dille vokser, klarer ikke den solide ytterhuden å utvide seg raskt nok, har en gruppe forskere fra Sveits, Frankrike og Belgia funnet ut.
Dermed sprekker det lille fjeset opp. Men krokodillen smiler likevel, uten fuktighetskrem. Evolusjonen har nemlig utstyrt krypdyret med god cellevekst, som reparerer sprekkene.
3D-modeller forteller
Forskerne har laget 3D-modeller av hodet til krokodiller, og kledd dem med scannet hud. Disse modellene viser på flere måter at sprekkene først og fremst er laget av miljø framfor arv.
For det første er sprekkene forskjellige på de to halvdelene av ansiktet. Hadde de vært styrt av arv, ville mønstrene på venstre og høyre side vært mer som speilbilder av hverandre.
Alt annet en sprekkene er fjernet i denne datamodellen av kjeven til krokodillen, sett utover fra perspektivet til en som nettopp er spist opp. De to halvdelene er ikke speilbilder av hverandre, slik de ville vært hvis sprekkene var dannet ved arv. (Foto: (Bilde: Fra video av Liana Manukyan og Michel C. Milinkovitch.))
Sprekkene er også dannet i flere omganger. De siste sprekkene stråler vinkelrett ut fra de største og første. Slike mønstre er typiske for sprekkdannelser.
Føler trykk i trynet
For det tredje snor alle sprekkene seg rundt noen mørke prikker i ansiktshuden.
Disse prikkene er trykkfølere. Krokodillen bruker dem for å orientere seg raskt i mørket mot et byttedyr som lager krusninger i vannskorpa.
Trykkfølerne danner små forhøyninger i huden. At sprekkene går rundt trykkfølerne, viser at forhøyningene forsterker huden, slik at sprekkene finner andre veier. Noen ganger stanser også sprekkene opp nær en trykkføler.
Sprekkene er med andre ord dannet etter trykkfølerne.
Datamodellen av ansiktet til krokodillene viser sprekker som er dannet i to omganger. De svakere sprekkene er dannet sist, og stråler ut fra de første. Prikkene er trykkfølere som krokodillen bruker for å orientere seg mot byttedyr som lager krusninger i vannskorpa. Trykkfølerne danner fortykninger, slik at sprekkene går utenom. (Foto: (Bilde: Fra video av Liana Manukyan og Michel C. Milinkovitch.))
Annonse
Litt arv også
Selv om sprekkene dannes av miljøet, tilfeldig ved oppsprekking, har også arv en betydning, skriver forfatterne i fagartikkelen, som publiseres i tidsskriftet Science.
Sprekkmønsteret er nemlig forskjellig fra krokodille til krokodille.
Det kan komme av arvelige forskjeller, for eksempel formen på hodet, hvor fort krokodillen vokser og tykkelsen på huden.
- Studien vår antyder at (…) en større mengde fysiske selvorganiserende prosesser bidrar til det enorme mangfoldet av mønsteret som kan sees i levende systemer, konkluderer forskerne i artikkelen.
En ung nilkrokodille. (Foto: Michel C. Milinkovitch og Adrien Debry)
