– Å kompostere kan sammenliknes med å holde husdyr. Bakteriene må ha det bra, ellers så gjør de en dårlig jobb. Litt på samme måte som hvis du har ei ku som ikke trives, da vil den heller ikke produsere melk, sier NIBIO-forsker og kompostekspert Ove Bergersen.

I mange år har han hatt små og store komposteringsprosjekter gående, både på laboratoriet i Ås og ute hos kunder. Han har mye kunnskap om hvordan bakteriene skal trives i ulike typer avfall og hvordan de bryter ned kompost på best mulig vis.

– Kompostering handler om å holde liv, sier han.

I løpet av en til to måneder er avfallet brutt ned. Modningsprosessen skaper næringsrik kompost.

Slam som kom til nytte

Våren 2020 tok snacksprodusenten Maarud kontakt med NIBIO. I mange år hadde nemlig ødelagt potet og slam hopet seg opp på deponi inne på fabrikkområdet deres. Fabrikksjefen tenkte at her var det sikkert verdifulle ressurser som gikk til spille.

Det hadde han rett i. Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfullt av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst.

I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord.

Maarud holder til i skogen i Sør-Odal i Innlandet og er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket

– Derfor har de et eget renseanlegg på området for å rense prosessvannet som brukes for å skylle potetene før det slippes ut i elven Glomma, forteller Ove Bergersen.

Fordelen med å ha eget anlegg, er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig rent.

Soneinndelt anlegg for kompostering

Maarud har mange strømmer med avfall de må håndtere. For å kompostere dette på beste vis, så kjørte forskerne rundt ti komposteringsforsøk i laboratoriet for å komme frem til den beste blandingen.

– Hovedstrømmen er slam fra renseanlegget. I tillegg har de stivelse i en lagune, og ødelagt potet som ikke kan brukes til potetgull, forteller Bergersen.

– Det vi har gjort, er å kombinere disse avfallsstrømmene på ulike vis for å komme frem til den mest ideelle miksen for en god og trygg kompostering med høye nok temperaturer.

Et stort område utendørs ved anlegget ble asfaltert, slik at de ulike delene i komposteringsprosessen blir helt adskilt.

– Renhet er alfa og omega for kompostering, så vi måtte lage en god plan for anlegget, forklarer Bergersen.

Prosess i ulike soner

Avfallet blir først blandet i blå sone. Så blir det flyttet til rød sone, der bakteriene starter jobben med å bryte ned materialet.

Når bakteriene har gjort jobben sin, modner komposten i gul sone, før den flyttes videre til grønn sone. Her blir den siktet og analysert på næringsinnhold og tungmetaller.

Komposten blir også sjekket for mikroorganismer som kan gi sykdom.

– Etter analysering er komposten klar for salg og bruk, så lenge verdiene er slik vi ønsker at de skal være, sier Bergersen.

Krever høy temperatur over lang tid

Kompostering ute krever at det holdes relativt høy temperatur i de ulike haugene av kompost, de såkalte rankene, over lang tid.

Temperatur på over 50 grader er viktig for å ødelegge eventuelle planteskadegjørere som kan befinne seg i avfallet som blir behandlet.

Kompostering stabiliserer organisk avfall. Prosessen nøytraliserer både sur og alkalisk jord, slik at næringsstoffer og mikroorganismer blir tilgjengelig for planter.

Da Maaruds første batch kompost ble laget i 2020, begynte prosessen sent på høsten.

– Altså på verst mulig tidspunkt med tanke på temperatur og lys, sier Bergersen.

Det var kaldt og mye nedbør den høsten, noe som førte til at komposten ikke ble den beste. De varmeelskende bakteriene mistrivdes og fikk dessuten tilført for lite slam i starten. Det gikk dessverre utover kvaliteten på nitrogenet i sluttproduktet.

Nærmer seg matavfallkompost

Prosessen som kjøres på Maarud nå, går betraktelig bedre, ifølge forskeren.

Slaminnholdet i blandingen er økt, og anleggsarbeiderne tilfører struktur med mer bakterier. Strukturmaterialet bidrar med porøsitet i rankene, slik at oksygen slipper til og vann fordamper.

– Komposten som har blitt produsert i vinter, ligger til ettermodning nå. Når den siktes til sommeren, vil den inneholde minst 20 gram nitrogen per kilo tørrstoff. Da begynner vi å nærme oss kvaliteten på matavfallkompost som ligger på 30-40 gram per kilo, forteller Bergersen.

Referanse:

Bente Føreid mfl.: Kompostens virkning i dyrket jord. NIBIO rapport, 2018.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER