Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Fisk blir stadig viktigere som proteinkilde for mennesker, og den kan spise fôr som er laget av tre.

Kan fisk vokse på trær? Ja!

Gjær av tresukker fra norske grantrær kan erstatte importerte råvarer i fôret. Gjæret får også laksen til å vokse og gir den bedre helse.

Fisk som proteinkilde for mennesker spiller en stadig viktigere rolle, og den globale havbruksnæringen vokser raskt.

– For oss i Norge kan gjær dyrket på tresukker være et skritt mot en mer bærekraftig akvakulturnæring, sier Jeleel Opeyemi Agboola.

Funnene om gjær er en del av doktorgradsavhandlingen hans ved Foods of Norway, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Jeleel Opeyemi Agboola har sett på om gjær av tresukker kan gjøre laksen mer hardfør.

Ikke mat for mennesker

I dag er akvakulturnæringen i Norge avhengig av importerte proteinråvarer. Forskeren har undersøkt om gjær som har opphav fra norsk skogbruk, kan være et godt alternativ til proteinråvarene som næringen i dag må importere.

Forskningen viser at gjær fra norske grantrær er et høyverdig alternativ til tradisjonelle proteinkilder, noe som kan gjøre Norge mindre avhengig av import. Gjæren kan i tillegg ha gunstige helseeffekter for fisken.

Gjæren kan bli en fôringrediens produsert av naturressurser som ikke egner seg som mat for mennesker.

– Teknologien som er utviklet i Foods of Norway, kan også egne seg for naturressurser som det er rikelig av i andre deler av verden, sier Agboola.

Flere fordeler

Gjær som proteinkilde alene kan ikke konkurrere med importert soyaprotein i pris. Derfor er det viktig at forskningen dokumenterer tilleggseffektene som gjær har ut over å være en verdifull fôrressurs, som for eksempel hvilke positive effekter gjæren kan ha på fiskehelsen.

Agboola og teamet hans undersøkte om gjær produsert fra tresukker kunne gjøre laksen mer hardfør i den sårbare overgangen fra ferskvann til sjøvann. Det vil kunne gi økt lønnsomhet for produsenten, ettersom fôret får en merverdi.

– Å kunne dokumentere disse fordelene er helt nødvendig for at resultatene kan kommersialiseres, forklarer han.

Offisielt mandat

Professor Margareth Øverland leder Foods of Norway og var Agboolas hovedveileder ved NMBU.

– Forskerne våre jobber langs hele verdikjeden fra biomasse til sluttprodukt. I dette arbeidet har vi fulgt verdikjeden helt fra granstokken frem til ferdig laksefilet. Jeleels forskning har gitt viktig informasjon om hvordan gjær dyrket på sukker fra norske grantrær kan påvirke helsen til atlantisk laks. Dette er verdifullt for oss for å kunne ta de neste stegene mot å lage bærekraftig fôr fra norske naturressurser, sier hun.

Jeleel Opeyemi Agboola ønsker å fortsette arbeidet med akvakultur, spesielt innen ernæring og helse.

– Den norske regjeringen har gitt oss et klart mandat: Innen 2030 skal alle fôringredienser komme fra bærekraftige ressurser. Flere næringsaktører jobber allerede med dette som veien videre for norsk havbruk. Likevel: Dette vil ta tid. Vi må ha enda mer kunnskap om nye fôringredienser og hvordan de påvirker fiskens vekst og helse, sier han.

Foods of Norway

  • Foods of Norway utvikler nå gjær fra fornybare naturressurser, for eksempel fra biprodukter fra skog- og matindustrien.
  • Gjær er en mikrobiell proteinkilde med et proteininnhold på 50-58 prosent.
  • Foods of Norway er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, finansiert av Norges forskningsråd og 20 industripartnere.
  • Senteret har som mål å bidra til vekst og økt verdiskaping i norsk havbruk og landbruk ved å utvikle bærekraftige fôringredienser fra naturlige bioressurser som ikke er egnet som mat for mennesker.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS