Vakre hager og bed handler ikke bare om hvilke planter du kjøper.

– Det er en klar sammenheng med hva som er i jorden og hva som vokser og trives i den. Skal du lykkes i hagen, kan det være lurt å tilpasse jorden til plantene du skal ha, forteller professor Tore Krogstad på Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er en av forfatterne bak Park & anleggs temahefte om hvordan grøntanlegg skal få frem den beste jorden.

Jordsammensetning er et ganske komplisert tema, men her er tre ting som alle hageeiere bør vite.

1. Jordblandingen er viktig

Hva jorden din består av er viktig for hvordan den oppfører seg og hvilke planter som trives der. Skal den tåle tråkk og slitasje? Skal den inneholde mye næringsstoffer? Skal den klumpe seg lett sammen? Skal den holde på vannet eller få det unna fortest mulig? Og hvor viktig er det at jorden tåler mye nedbør uten å renne bort?

- Skal du for eksempel ha jord for å lage gress du kan spille fotball på, bør du tenke på mye sand og lite mold. Det sikrer at regn og vann trenger raskt gjennom – og at jorden under ikke blir for komprimert, sier Krogstad.

Han gjør det enkelt og deler jord opp i fire hovedtyper: Kompost, humus, stein/sand og leire.

Kompost er gjenbruksjord som lages av rester fra organisk materiale vi allerede har brukt til andre ting. Dette kan være bark, hageavfall, matrester, hestegjødsel, slam eller en blanding av disse. Restene blir blandet under god tilgang på luft, råtner og blir omdannet til jord. Ofte hjelper meitemarker til med omdanningen.

Kompostens viktigste oppgave er å gi jorden næring. Hva den næringen består av kommer an på det du komposterer. Kompost med for mye næring, som er laget av hageavfall, mat eller hestegjødsel, bør tynnes ut med andre ting for at plantene skal trives og for å unngå at stoffer som nitrogen og fosfor skal lekke ut i vannkilder.

Humus er det som gir jorden den mørke fargen. Dette er jord som er nedbrutt av organisk materiale i naturen. Humus er viktig både for god jordstruktur, næringsinnhold og jordas evne til å holde på fuktighet. Denne jorden er løsere og luftigere. Det er spesielt to humustyper som hageeiere bør vite noe om.

Mold er jord som blir laget når meitemark, spretthaler, midd og insekter spiser og fordøyer organisk materiale. I denne jordtypen er det ofte mye næring. Blomster- og kløverengene vil gjerne ha jord med lite mold. Plenen vil gjerne ha moldfattig jord med sand i. Bukser, små trær og store trær vil derimot ha jord med mye mold.

Torv er delvis nedbrutt mose og våtmarksplanter, der nedbrytningen har skjedd uten oksygen. Torven inneholder lite næringsstoffer. Det positive med torv er at den bidrar til god jordstruktur som gjør det lettere for jorden å holde på næring og vann. Det negative er at torv ikke er ferdig nedbrutt. Derfor forsvinner torvjorden etterhvert. En annen ulempe er at torv inneholder mye karbon som slippes ut i luften som karbondioksid. Det er ikke klimavennlig, og vi bør derfor til å kjøpe minst mulig jord som inneholder torv.

– Hvis vi skulle grøfte opp all den myren som vi har i Norge, så ville det tilsvare vårt samlede CO2-utslipp i 66 år, sier Camilla Lorange Lindberg fra Institutt for plantevitenskap.

Stein og sand er relativt næringsfattig. Det samme gjelder steinmel, grus og silt. Denne jordtypen påvirker plantene med de mineralene de inneholder. Hovedformålet med å ha sand i jorden er å få en jevn jordblanding, balansere næringsinnholdet og å sikre god drenering ved at regn og vann trenger raskt gjennom. Sand bidrar også med at jorden ikke blir for komprimert.

Leire dekker store deler av jorden, og består av bergarter som kjemiske prosesser i naturen har endret til å bli en tykk masse av svært små partikler. Leire er ofte veldig kompakt, drenerer dårlig og gjør det vanskelig å for planter å etablere seg. På den positive siden er leirholdig jord ofte rik på næring. Mye av den naturlige jorden i Osloområdet er tykk, leirholdig og næringsrik. Mye av den beste dyrkingsjorden finnes på leire. I slik jord vil også bregner og urter og høystauder trives godt.

2. Plantene må ha riktig næring

Som alt annet levende trenger planter næring for å leve, og den henter de fra stoffene som er i jorden.

– Ulike planter har ulikt behov, og det gjelder å finne den riktige balansen for de plantene du skal ha, sier Krogstad.

Stoffene som plantene skal ha mye av kalles makronæringsstoffer. Dette er stoffer som nitrogen, fosfor, natrium, kalium, magnesium kalsium og svovel.

Mikronæringsstoffer er stoffer som også er viktige for plantene, men som det ikke trengs så mye av. Det er stoffer som kopper, sink, mangan, bor, molybden, jern, klor og nikkel.

Næringen hjelper plantene med en hel rekke ting, som for eksempel vekst, etablering av rotsystem, fotosyntesen, næringsopptak, blomstring, pollendannelse og frøsetting. Noen av stoffene kan også gjøre planene mer motstandsdyktige mot sykdommer. Kopper kan for eksempel hjelpe mot soppsykdommer.

For mye eller for lite av disse stoffene kan gjøre det vanskelig å få den planteveksten du ønsker.

Her er noen tegn på at plantene dine kan trenge mer næring: Hele eller deler av bladverket gulner og dør, plantene har dårlig vekst, stygge fargeflekker eller striper på blader eller stengel, de takler frost og tørke dårlig, ser slappe eller misformet ut og/eller har dårlig rotvekst. I Norge er det ofte tilgangen på nitrogen som sterkest hemmer vekst.

Det er også viktig at jorden ikke får for mye næring. For mye kan føre til forgiftning, skader på røttene og plantene og forurensning av naturen rundt. Hvis du gjødsler plenen din for hardt, vil du for eksempel kunne se svimerker på plenen etter noen dager. Det kan derfor være lurt å blande ut næringsrik jord med litt næringsfattige stoffer og samtidig være forsiktig med hvor mye gjødsel du bruker.

3. Jorden må ha riktig kjemisk balanse.

– For at plantene skal trives er det viktig at jorden ikke er for sur, har for mye salter eller giftstoffer, sier Krogstad.

Saltet gjør det vanskelig for plantene å ta til seg vann og spire. Har jorden for mye salter, får du ikke noen planter. Kompost laget av matavfall og kalkingsmidler laget av skjellsand kan ha mye salt i seg.

Surheten påvirker blant annet plantenes evne til å ta opp næring og kan skade røttene. Det er først og fremst aluminium som er problemet. Lav PH endrer hvordan aluminiumstoffene virker i jorden – og gjør at de skader røtter og næringsopptak.

Hvor sur jorden er angis i Ph-skalaen, og kan måles med en enkel test. Mildt sur jord med Ph mellom 6 og 7 er det optimale for plantevekst, men en del eviggrønne vekster som busker, lyng og Rododendron tåler ganske lav Ph. Kløver og noen urter foretrekker høy PH.

Mesteparten av den naturlige jorden i Norge er sur, og har du for sur jord, kan du kalke jorden eller tilsette litt organisk materiale, som kompost eller torv, for å få bedre balanse. Tidligere gjorde mye sur nedbør at mange måtte kalke plenen sin på våren. I dag er ikke det like viktig.

Tungmetaller og giftstoffer som uran, kadmium, kobber, nikkel og sink kan påvirke planteveksten, forurense naturen rundt eller føre til mye ugress. Kadmium tas lett opp i plantene, så i slik jord må du særlig være forsiktig med å dyrke spiselige planter.

Dersom du vil vite mer om jorden i din hage kan det være en idé å få gjennomført en jordanalyse og en PH-test.

– Dette kan gi deg svar på hva som trengs for at akkurat din hage skal bli nabolagets fineste, sier Krogstad.

Referanse:

Park & anlegg: Temahefte: Jord til grøntanlegg - sammensetning, egenskaper og vekstenes vitalitet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Dette gjæret blir til miljøvennlig fôr til laksen

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

Les flere saker fra NMBU her.